Tysklands forbundskansler Angela Merkel er en av de få regjeringssjefene i eurosonen som ikke trenger bekymre seg over landets egen statsfinansielle situasjon.

Mens andre euroland får nedgradert kredittverdigheten, sliter med skyhøy gjeld og må ta store kutt i offentlig sektor, peker de økonomiske pilene i Tyskland i motsatt retning.

Lav arbeidsledighet

Arbeidsledigheten er kun 5,5 prosent, mot et snitt på 10,4 i hele eurosonen. I Spania er det tilsvarende tallet 22,9 prosent.

Europas største økonomi er i kraftig vekst, og gjeldskrisen i Sør-Europa ser ut til å ha liten innvirkning.

I fjor vokste BNP i landet med tre prosent, og nå vil arbeiderne ha sin del av kaka. Når lønnsoppgjøret sparkes i gang om en måned vil fagforeningene til landets industriansatte kreve en lønnsøkning på 6,5 prosent, skriver Bloomberg.

- Vi er under press fra medlemmene våre, som har gått gjennom to år med lav lønnsøkning og krav fra ledelsen om måtehold på grunn av krisen, sier styremedlem Christian Brunkhorst i fagorganisasjonen IG Metall til nyhetsbyrået.

Ansatte i elektronikk-firmaet Epcos streiker i 2006. Tyskland lå langt bak andre europeiske land i lønnsvekst i årene frem mot 2010.

FOTO: REUTERS/ALEXANDRA WINKLER

Ordrebøkene vokser

Store bedrifter tilknyttet bilindustrien i Tyskland er forventet å legge frem solide tall for 2011, ettersom etterspørselen etter tyske biler har økt i Kina og USA.

Samtidig sitter industrigiganten Siemens AG på en rekordtykk ordrebok.

- Lønnsøkningene i år kan med god grunn bli litt saftigere enn tidligere. Det kan rettferdiggjøres fordi lønnskostnadsutviklingen i Tyskland har vært ekstremt rimelig, sier Jens Kramer, som er økonomianalytiker i det Hannover-baserte NordLB.

Spanjonene var vinnerne før 2010

Før 2010 var det  økonomiene som i dag er kriserammet som hadde den heftigste lønnsveksten.

I tiåret som gikk var den årlige gjennomsnittslønnsveksten i Tyskland 1,7 prosent, mens den var 4,1 prosent i Spania, 3,4 prosent i Hellas og 3,2 prosent i Italia, viser tall fra Eurostat.

Selv om arbeidstakerne nå vil ha en solid oppsving i lønnen, mener arbeidsgiverne at det fremdeles er nødvendig med måtehold. De viser til at krisen i eurosonen fremdeles er et høyst uavklart økonomisk drama med usikker utgang.

- I fjor aksepterte vi en lønnsøkning på 4,1 prosent. Nå dreier deg seg om det fremtidige økonomiske utviklingen. Jeg håper at fagforeningene tar den økonomiske realiteten i 2012 med seg når de vurderer sine krav, sier Sebastian Kautzky i arbeidsgiverorganisasjonen BAVC.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook