• Havområdene utenfor Lofoten skjuler trolig rike olje- og gassforekomster. Fire års utsettelse av konsekvensutredning, leting og produksjon gir store samfunnsøkonomiske tap.

    FOTO: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Utsatt Lofoten-utbygging gir store tap

Fire års utsettelse av oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja gir et inntektstap på 175 milliarder kroner, og A/S Norge mister 125 av disse milliardene, viser ny rapport.

Konsulentselskapet Rystad Energy har regnet på virkningene av at den blå regjeringen har forpliktet seg til at det ikke blir konsekvensutredning før tidligst i 2018. Oppdragsgiver er næringsinteresser i nord.

- Tapet kan sammenlignes med å ha penger i madrassen i fire år i stedet for å sette dem i banken og få renter. På samme måte mister både statskassen og private interesser avkastning fra oljevirksomhet ved fire års utsettelse av konsekvensutredning og utbygging, sier prosjektansvarlig Jon Marsh Duesund i Rystad Energy.

Regnestykket er basert på anslag fra Oljedirektoratet om olje- og gassressurser i området på 1300 millioner fat, og at to tredjedeler er olje. Oljeprisen er satt til 100 dollar fatet og dollarkursen til seks kroner.

Staten og leverandører taper

Anslagene fra Rystad Energy tilsier at såkalt netto nåverdi på salgsinntekter fra olje- og gassinntekter fra Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) ved en konsekvensutredning i 2014 ville være 1925 milliarder kroner, mens tilsvarende tall ved konsekvensutredning i 2018 er 1750 milliarder. Differansen på 175 milliarder kroner utgjør dagens verdi av tapet ved fire års utsettelse.

Duesund anslår at ca. 70 prosent av nåverditapet på 175 milliarder kroner rammer det norske samfunn, og at direkte skatteinntekter utgjør halvparten av dette, tapte inntekter for norskbaserte leverandører utgjør 40 til 45 prosent, mens resten er tapt utbytte fra Statoil og Petoro. De siste 50 milliardene er tapte inntekter for utenlandske leverandører, redusert profitt for utenlandske selskaper og utbytte for ikke-statlige aksjonærer.

Les også

- Vi skal være vaktbikkje i Lofoten

Krf vil ikke tillate at den nye regjeringen går ut over avtalen de har om konsekvensutredning i Lofoten.

 

Rystad Energy har ikke regnet spesielt på hvordan et oljeutslipp ville slått ut på regnestykket, men har sett på både positive og negative tilleggseffekter av oljevirksomhet i regionen.

Fordeler større enn ulemper

- Vi mener at en tidligere oppstart ville gitt positive ringvirkninger som mer enn oppveier de negative, ved at de skaper større økonomiske verdier for samfunnet, sier Duesund.

Les også

Penger er ikke årsaken

Politikere driver mye med penger, men fra tid til annen tar de verdivalg uten å kaste et blikk på pengene.

Blant positive tilleggseffekter av tidlig oppstart, er at det norske gassrørledningsnettet kunne blitt bygget ut helt til Barentshavet på et tidligere tidspunkt, noe som ville gitt skatteinntekter og aktivitet. Fordi utbygginger av felt i LoVeSe antas å være mer kostnadseffektive enn alternative utbygginger på norsk sokkel, kan avkastningen for staten bli redusert hvis utbyggingskapasiteten brukes der kostnadene er høyere. Andre tilleggseffekter er økt teknologiutvikling og kompetanse, samt raskere utbygging av veier, baser og annen infrastruktur i nord.

Blant de negative ringvirkningene av tidlig oppstart, er at man kan gå glipp av eventuell økning i olje- og gassprisene, økt aktivitet kan gi økte priser på innsatsfaktorer, fiskeriene kan få reduserte inntekter og hele oljebransjen kan rammes ved negative miljøkonsekvenser.

- Demokratisk problem

Næringslivet i nord er svært skuffet over den blå regjeringens utsettelse, men konsentrerer seg nå om å holde saken varm og legge til rette for konsekvensutredning i neste stortingsperiode.

- Det viktigste Rystad Energys rapport viser, er at en utsettelse av utbygging også har en kostnad for nasjonen Norge – noe som har vært lite fremme i den offentlige debatten, sier administrerende direktør Trond Slettbakk i Kunnskapsparken Nord, som er en av rapportens oppdragsgivere.

Han mener det er et demokratisk problem at konsekvensutredning er utsatt, når det ved sist stortingsvalg var 74 prosent som stemte på partiene som er for slik utredning, dvs. Ap, Høyre og Frp. Den tilsvarende andelen i Lofoten, Vesterålen og Senja var 72 prosent.

- Men nå ser vi fremover, og arbeider for å få tiltak som kan berede grunnen for konsekvensutredning og oljevirksomhet, som utbygging av en oljevernbase, utarbeidelse av en plan for samhandling mellom fiskerier og oljenæringen og et program for teknologiutvikling, sier Slettbakk.

Statsråden ikke overrasket

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har gitt denne kommentaren på epost:

"Rapporter som viser at olje- og gassvirksomhet skaper store verdier og betydelig aktivitet, finner jeg ikke overraskende. For øvrig vil jeg ikke spekulere i hypotetiske beregninger.

Både Fremskrittspartiet og Høyre har gått til valg på å åpne for konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II. Samtidig går det frem av Regjeringens politiske plattform at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutredes i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017. Dette er en realitet jeg må forholde meg til."

- Tapet uten betydning

Norges Naturvernforbund vil ha varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, og er forberedt på å ta en omkamp om saken dersom det skulle vise seg nødvendig i neste stortingsperiode.

- Det tapet rapporten omtaler, er uten betydning all den tid det dreier seg om å redde jordens klima og ta vare på umistelige naturverdier og fiskerier i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har ikke råd til å gamble med disse verdiene, selv om inntektstapet skulle være i den størrelsesorden som rapporten hevder. Det er uansvarlig å ta opp denne oljen, både nå og senere, sier organisasjonens leder Lars Haltbrekken.

Høyre forbereder omkamp

Høyres Nikolai Astrup, som er nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomité, er enig med rapportens oppdragsgivere i at det har vært for lite oppmerksomhet rundt de økonomiske konsekvensene av en utsatt utbygging i Lofoten.

- Det er betydelige verdier som ligger i dette området i form av olje og gass, og disse verdiene vil i fremtiden kunne reduseres dersom fornybar energi utkonkurrerer fossil energi, sier Astrup.

Han sier at Høyre hele tiden har ment at det er mulig å forene utbygging med hensynet til viktige naturverdier, og at en konsekvensutredning vil gi svar på hvilke krav myndighetene må sette for å forene disse hensynene.

Han konstaterer at en konsekvensutredning ikke er aktuell i denne stortingsperioden på grunn av Regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF, men sier at Høyre allerede nå vil berede grunnen for å få satt i gang en slik utredning i neste periode.

- Vi vi mobilisere alle gode krefter i samfunnet som ønsker dette, og samtidig bygge bro til andre interesser, som fiskerne. Den jobben må gjøres hvis det skal bli konsekvensutredning, sier Astrup.

- Oljesektoren er desperat

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener rapporten om tapte inntekter ved utsettelse av utbygging er et signal om at selskapene i oljesektoren stadig blir mer desperate ettersom de nå møter en reell debatt omå  la klima komme foran oljeselskapenes inntjening.

- Vi kan lage regnestykker over hvor mange utallige milliarder oljeressurser er verdt. Men det er ikke et relevant grunnlag for politiske beslutninger. Det som er relevant, er hvor vi vil med samfunnet vårt - ikke regnestykker over hvor mye penger vi ikke tjener hvis vi lar være å koke jorden, sier han.

 

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Utbygging av Lofoten

Rystad Energy har tatt utgangspunkt i at en konsekvensutredning i 2014 villa ha gitt

* første lisenstildeling i 2017

* første funn i 2018

* første utbygging med oppstart i 2026

Med konsekvensutredning i 2018 vil første produksjonsstart komme i 2030. Denne fire års utsettelsen vil gi et tap i såkalt nåverdi på 175 milliarder kroner, fordi man mister den avkastning som en tidligere investering ville gitt, ifølge rapporten.

Rapporten er bestilt av næringsinteresser i nord: Pro Barents, Petro Arctic, Kunnskapsparken Nord og Innovasjon Norge. Rystad Energy har stått for faktagrunnlaget i analysen.

Mest lest økonomi