For tiden er Norge i forhandlinger med EU om hvor mye vi skal forplikte oss på når vi innfører fornybardirektivet.

På grunn av en stor andel vannkraft, har vi allerede 60 prosent fornybar energi, men EU-ambassadøren til Norge, János Herman, mener likevel EØS-landet Norge må være ambisiøst.

- Det at Norge allerede har en høy andel, er ikke noen hindring for ytterligere økning. Norge er også blant de landene som har best forutsetninger for å øke andelen fornybar energi, sier János Herman.

Han legger til at fornybarandelen også kan økes ved energieffektiviserting, ikke bare ved utbygging. Vi spør Herman om Norge bør bruke samme utregningsmetode som EU-landene, som i praksis vil medføre en økning fra 60 prosent (i 2005) til 75 prosent (i 2020).

- Vi forventer at Norge implementerer fornybardirektivet. I rammeverket inngår utregningsmetodene, og rammeverket gjelder også for EØS-landene, svarer han.

«Fornuftig forpliktelse»

Det er Olje- og energidepartementet (OED) som forhandler med EU om Norges skjerv i EUs «fornybardugnad». Statssekretær Sigrid Hjørnegård mener Norge stiller i en egen klasse.

- Vi har et utgangspunkt på over 60 prosent fornybar energi, da kan ikke utregningsmetoden for EU-landene overføres direkte til Norge. Det vi er opptatt av, er å få en forpliktelse som er fornuftig sett ut fra vårt utgangspunkt, sier hun.

Målet med EUs fornybardirektiv er å øke andelen fornybar energi i EU til 20 prosent inne 2020. Hvert EU-land har forpliktet seg til å bidra etter en utregningsmodell gitt av EU. Alle er pålagt å øke andelen med 5,5 prosentpoeng, men utover dette beregnes økningen ut fra BNP. Det betyr at det er de rikeste landene som tar hovedansvar i det som også kalles «EUs klimadugnad».

Norge har sagt at direktivet er EØS-relevant og at det skal implementeres, men det er ennå uklart hvor mye Norge vil bidra med.

Kravene til de ulike EU-landene varierer:

* Storbritannia må øke sin andel fornybar energi fra 1,3 til 15 prosent

* Sverige fra 39,8 til 49 prosent

* Romania fra 17,8 til 24 prosent

EU-ambassadør János Herman forklarer hvordan utregningen foregår:

- Vi tar utgangspunkt i andelen fornybar energi i 2005. Målene som så blir satt for hvert enkelt land, baserer seg ikke på hvilket nivå de allerede ligger på, men i hvilken grad velstandsnivået deres gir muligheter for å øke andelen. Sverige, foreksempel, er et land som har kommet langt allerede, men det betyr ikke at de ikke fortsatt skal ha ambisiøse mål, sier han.

75,4 prosent

Miljøorganisasjonen Zero har brukt EU-metoden og kommet frem til at Norge bør forplikte seg til en fornybarandel på 75,4 prosent, opp fra dagens 60 prosent.

- Vi frykter at Norge nå prøver å forhandle ned fornybarandelen sin. Det kan gjøre det vanskeligere å nå våre nasjonale klimamålsetninger og fornybarandelen i Europa vil ikke øke like mye som den kunne ha gjort, sier Erik Lunde, politikkansvarlig for fornybar energi i Zero.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård vil ikke kommentere om tallet OED sikter seg inn mot, ligger i nærheten av 75,4 prosent andel som Zero foreslår.

- Det er altfor tidlig å kommentere på tall. Vi skal ta en forpliktelse, det er vår inngang til forhandlingene, sier Hjørnegård.