- Danskene kan selge alt

Ved Universitetet i Oslos masterprogram «Innovation and Entrepreneurship» er over halvparten av studentene utenlandske. På studiet heies de frem til å realisere egne ideer.

For amerikanske William Mistler har det resultert i et nytt type kondom. En selvlysende ring i enden skal gjøre det lettere å i mørket identifisere hva som er foran og bak på gummipreventivet.

- Jeg fikk ideen ved å lytte til noen venners frustrasjoner. På studiet fikk jeg støtten jeg trengte til å undersøke markedet og ta patent, forteller Mistler.

I oktober kommer de første 10.000 patenterte «O-ring kondomer» ut i markedet. Mistler tror nordmenn trenger større tro på egne initiativ.

- Mange har gode ideer, men er for beskjedne til å lansere dem, sier Mistler.

Som Bulgaria

Inntrykket støttes av den siste utgaven av European Innovation Scoreboard (EIS). Den viser at Norge ligger godt under innovasjonsgjennomsnittet i Europa.

Undersøkelsen, som er verdens mest omfattende innovasjonsmåling, rangerer 33 lands evne til nyskapning basert på en rekke indikatorer: Patenter, nye tjenester, deres lønnsomhet og innovative samarbeid mellom firmaer, er blant faktorene som plasserer landene i én av fire kategorier.

Mens Sverige, Finland og Danmark alle er «innovasjonsledere», rangeres Norge som en «moderat innovatør» sammen med land som Malta, Bulgaria og Hellas.

Smalsporet

- Rangeringen gir grunn til bekymring, sier Jan Fagerberg, professor ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur på Universitetet i Oslo.

- Vi har en smalsporet innovasjonsevne, konsentrert rundt enkelte næringer som olje og gass. Dersom vi skal forsvare dagens velferdssamfunn i fremtiden, trenger vi å være innovative på nye områder, sier han.

Fagerberg understreker at Norges plassering ikke gir grunn til umiddelbar panikk, men at den avslører en svak omstillingsevne.

Alarmerende

EIS-rapporten er blitt utgitt årlig siden 2001. Så lenge Norge har vært med, har vi ligget under gjennomsnittet.

I år har vi rykket ytterligere én plass ned, mens landene Romania og Bulgaria det siste året sterkest har økt sin relative innovasjonsstyrke. Dette er alarmerende, mener NHO.

- Vi snakker ofte om hvor mye vi gjør i Norge, men glemmer at andre land forbedrer seg enda mer, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk.

Han mener den største utfordringen er en «kollektiv følelse av at alt lykkes for oss».

- Den allmenne oppfatning er at Norge sitter på den grønne gren. Vi har en sunn råvareøkonomi og slapp med skrekken under finanskrisen. Men tallene viser at vi rykker bakover i konkurranse med andre land. I stedet for å være aggressive, er vi heller middelmådige – i beste fall, sier Brubakk.

Sovepute

Norge scorer høyt på indikatoren «menneskelige ressurser», noe som skyldes utdanningsnivået. 34 prosent av Norges befolkning i alderen 25–64 år har høyere utdanning. Det er syv prosent høyere enn gjennomsnittet i andre OECD-land.

Men Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO, mener at vi ikke er gode på å omsette denne kunnskapen i kommersiell gevinst.

- Selv om kunnskap har en egenverdi, må jeg erkjenne at vi ikke har vært gode nok på å omdanne ideer og forskningsresultater til praktiske løsninger for næringslivet, sier han.

Han mener oljeeventyret vårt er blitt en sovepute for drømmen om en kunnskapsnasjon.

- Vi er blitt hengende igjen i olje- og gassalderen, og ikke tatt inn over oss nødvendigheten av en omstilling til livet etter oljen. Med økonomiske muskler som aldri før og en yngrebølge på vei inn i utdanning, kan vi skape et bredt kunnskapssamfunn. Hvis vi ikke klarer å benytte oss av denne muligheten, vil ettertiden dømme oss hardt, sier han.

I Forskningsparken på Blindern har amerikanske William Mistler flere nye ideer på gang:

- Dersom det er én prosent sjanse for å feile, våger ikke nordmenn å satse. Men man må ta risiko for å lykkes.

Innovasjon Norge: Feil i målingen

Innovasjon Norge mener at deler av næringsstrukturen her i landet faller utenom det undersøkelsen måler.

- Mange bedrifter underrapporterer sin forskning og investering. Vi innoverer mer enn det som synes i undersøkelsen, sier spesialrådgiver Knut Senneseth. Samtidig tar han Norges lave rangering på alvor.

- Vi er ikke på noen måte fornøyd med å ligge langt bak land vi liker å sammenligne oss med. Det er fortsatt store behov for risikofinansiering i Norge.

Forskningsrådet: Vi er mer innovative

- Vi kommer ikke utenom at denne indeksen er interessant, sier Arvid Hallén, adm. direktør i Forskningsrådet. Men han er samtidig skeptisk til at Norge rangeres på 19. plass.

- Vi er langt mer innovative enn indeksen får fram, men det betyr ikke at vi er innovative nok. Blant annet må næringslivet styrke sin satsning på forskning og utvikling, sier Hallèn.

Sharif: Gulrot til nyskapende studenter

- Min personlige mening er at det er veldig mange som har høy utdannelse her, men at en utdannelse ikke nødvendigvis har noen innvirkning på å finne på noe særegent, sier dekkentreprenør Tommy Sharif. Han mener at innovasjonen må styrkes, og han ønsker seg en ordning hvor det blir gitt incentiver til nye studenter.

- En god gulrot for verdiskapning kunne være å slette studielånet til folk som klarer å bygge opp en bærekraftig bedrift og skape arbeidsplasser, sier han.

Ønsker å ligge øverst

- Vi ønsket å ligge øverst på alle sånne kåringer. Men her er det noen forklaringer som kan knyttes til næringsstrukturen i Norge, sier Pål Julius Skogholt, statssekretær i Næringsdepartementet. Han viser til at en tung oljebransje overskygger mye for indikatorene i rapporten når det kommer til innovasjonen ellers.

- Det er også en tendens til at mye av innovasjonen i norsk næringsliv ikke er så høyteknologisk som de andre landene. I Sveits er det for eksempel mye farmaindustri. Her hjemme er det ofte mindre steg som fører til mindre gjennombrudd, sier Skogholt.