• Henrik Madsen, konsernsjef i Veritas, vil ha et regelverk for utslipp heller enn kvotehandel.

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Sier nei til klimakvoter

Veritas-sjef Henrik Madsen mener debatten om CO2- kvoter på skipsfart er en avsporing.

Som leder for FNs høynivågruppe, skal statsminister Jens Stoltenberg (Ap) reise 100 milliarder dollar til klimatiltak i året fra 2020. Shipping er sammen med flybransjen pekt ut som viktige bidragsytere.

Til Aftenposten i juli sa konsernsjef Ingar Skaug i redergiganten Wilh. Wilhelmsen at kvotehandel med CO 2 er konkurransevridende: Useriøse aktører som skjuler seg bak kompliserte eierstrukturer, vil vri seg unna kvoteregningen.

Nå stiller den internasjonale skipssertifiseringsstiftelsenVeritas seg bak dette. Også de sier nei til kvotehandel, men med en annen innfallsvinkel.

- Stoltenberg kan samle inn penger gjennom kvotene sine, men han gjør ikke noe for klimaet. Jeg mener at det er mulig å få til nullvekst i CO 2-utslipp frem mot 2030, og deretter en reduksjon på 50 prosent de neste tyve år. Så fremt man griper fatt i teknologien, seilemønstrene og kontraktene, sier Henrik Madsen, konsernsjef i Veritas.

I dag står skipsfart for 90 prosent av all interkontinental transport, og for tre prosent av verdens totale CO2-utslipp. Shipping er i dag ikke med i CO 2-kvotehandel, og ifølge Madsen bør de heller ikke bli det.

- Skipene beveger seg over hele verden med skiftende ruter og eiere. Du kan sammenligne et skip med en bil: Ingen ville drømme om å sette kvote på en bil, sier han:

- I stedet bør det stilles krav til shipping som reduserer utslippene. Den rette veien videre er å lage et regelverk for CO 2-utslipp.

Madsen viser til at skip i dag går på tungolje.

- Hvis et skip går på LNG, altså flytende naturgass, vil det være null utslipp av svovel og partikler og 90 prosent mindre nitrogenoksid, sier han.

- Her kan Norge gå i bresjen. Alle skip som går langs kysten, som Hurtigruten og andre fergeselskaper, bør få et krav om å bruke LNG for å få konsesjon.

– Det lyder enkelt?

- Ja, det er en no-brainer.

Et annet grep er å sette en fartsgrense til sjøs.

- I dag kjører man det remmer og tøy kan holde over havene, for det gjelder å komme først i køen i neste havn. Den som kommer først, får laste eller losse først. Men hvis man gjør det mulig å bestille et tidspunkt i havnen, kan man seile stille og rolig fra A til B, og bruke mye mindre drivstoff, sier han og legger til:

- Vi skal peke på tekniske løsninger som forbedrer sikkerhet og utslipp, og ikke drive politikk. Men når det blir for dumt, må vi blande oss inn i debatten.

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Dette er saken

I juli skrev Aftenposten at rederiene frykter å trekke svarteper i klimakampen. 90 prosent av alt gods som fraktes interkontinentalt, er med skip som går på tungolje. Frakten står for 3 prosent av globale CO{-2}-utslipp. Rederiene faller ikke inn under noe lands jurisdiksjon, skipsfarten styres gjennom internasjonale avtaler. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) foreslår at skip skal føre logg over ruten og at CO{-2}-regnskapet skal godkjennes i havnestatene.