Det norske skattenivået er omtrent som gjennomsnittet for andre land i Vest-Europa. Så politikere som vil øke skattene i Norge, starter fra EU-nivå.

Samlede skatter og avgifter som andel av samlet verdiskaping ligger rett under 40 prosent i de 15 vestlige EU-landene.

I Norge er tilsvarende andel i overkant av 40 prosent når både skatter og verdiskaping i olje- og gassektoren holdes utenfor.

Dette kommer til uttrykk ved at syv av de 15 EU-landene i vest tar inn mer skatter enn i Norge, mens åtte land tar inn mindre. Alle de andre nordiske landene, med unntak av Island, ligger over Norge. Store land som Frankrike og Italia har også høyere skatteprosent enn Norge.

Skatter og avgifter som andel av samlet verdiskaping er det mest omfattende og mest brukte målet på skatte- og avgiftstrykket.

Skatten kommer

Skatt seiler igjen opp som et hett tema i den politiske debatten. Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen sa i sommer at det kan bli snakk om å se på skattenivået igjen fra 2017. Denne uken tok SV-leder Kristin Halvorsen til orde for en skattedebatt frem mot stortingsvalget i 2013.

Men frem til 2013 gjelder Regjeringens løfte om uendret skattenivå på 2004-nivået.

Høyre og finanspolitisk talsmann Jan Tore Sanner vil derimot, ikke overraskende, ha skattenivået ned.

- Jeg mener det er rom for moderate skattelettelser og noe lavere skattenivå i Norge. Statistisk sentralbyrå har beregnet at det er rom for et noe lavere skattenivå samtidig som velferden opprettholdes i flere tiår fremover, sier han.

Sanner vil først og fremst fjerne formuesskatten og redusere skatten på lave lønnsinntekter.

Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen synes derimot dagens skattenivå er passe.

- Utfordringen er å fordele skatten mer etter evne for personer, gjøre den mer miljøvennlig, redusere den på skapende produksjonsvirksomhet og å øke den på finansnæringen. Staten har ikke behov for mer penger, sier Lundteigen.

FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

Det samlede skattenivået bygger seg opp som summen av skatter og avgifter på ulike grunnlag. Inntekter og forbruk er de viktigste grunnlagene i Norge. Gjennom inntektsskatt og moms tar staten inn en stor del av inntektene som skal betale for helse, omsorg og skoler.

Samtidig skal skattene fjerne forbrukskraft fra private lommebøker, slik at det blir arbeidskraft og utstyr disponibelt for å bruke i skolen og eldreomsorgen.

Skatter arbeidet

Inntektsskatten står alle nær. Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at særlig single norske lønnsmottagere uten barn har en skatteprosent på lønnen som ligger helt på gjennomsnittet for EU. Litt under tredjedelen av en norsk gjennomsnittslønn går bort i inntektsskatt for disse.

I OECDs 2009-tall er gjennomsnittlig lønn i Norge knapt 460000 kroner.

FOTO: Kristiansen, Tore

For gifte par med og uten barn er skatteprosenten i Norge lavere enn for de single, men likevel rundt 2 prosentenheter over EU-nivået. I Norge ligger skatteprosenten på lønn mellom 20 og 25 prosent for gifte par.

Skatten på lønn i Tyskland og Danmark ligger over Norge i alle de tre tilfellene Aftenposten har sett på.

Høyskattlandet Sverige ligger derimot under. I praksis betyr at Sverige tar igjen med andre skatter og avgifter.

Ekstra lønn

Mye av skattedebatten kretser rundt virkningen på arbeidslysten. Høy skatt på litt ekstra lønn kan dempe lysten til å ta en ekstravakt eller jobbe overtid for å få noe ferdig i tide.

Derfor har OECD beregnet økningen i inntekten etter skatt når brutto lønn øker med 1 prosent. Svaret varierer med familietype. Et gift par med to barn og vanlige inntekter øker i dette tilfellet sin inntekt etter skatt med 0,73 prosent.

Blant de 15 EU-landene i vest er det bare fem land der inntekten etter skatt øker mindre enn i Norge for denne familietypen og for samme økning i brutto lønn. I gjennomsnitt for disse 15 landene øker en slik familie sin inntekt etter skatt med 0,77 prosent.

For single med ulike inntekter ligger Norge nærmere EU-gjennomsnittet for skatt på ekstra inntekt.