Les også:
Det fører til at 7.000 årsverk i Norge går tapt.
Klubbleder Oddvar Hølland ved Aker Solutions i Egersund er ikke nådig i sin kritikk.
– Ta både næringsminister Trond Giske (Ap) og olje- og energiminister Terje Riis Johansen (Sp). De har ikke gjort jobben sin, sier han til NTB.
– Store subsidier
Hølland peker på den store prisforskjellen mellom tilbudet fra sørkoreanske Hyundai Heavy Industries og Aker Solutions tilbud.
– Her er det subsidier ute og går, og det er store subsidier. Hvis folk på toppen i den norske regjeringen ikke ser dette og gjør noe med det, vil det etter hvert gå helt galt med norsk leverandørindustri, sier Hølland.
Han sier at det samme nå skjer også i Europa, og at norske myndigheter er nødt til å innrette seg etter virkeligheten. Han mener det er galt at den første store kontrakten i nordområdene tildeles det sørkoreanske verftet. Påstanden fra norske myndigheter om 50-70 prosent verdiskapning i Norge knyttet til Goliat-utbyggingen mener han ikke holder etter det som nå har skjedd.
Klar vinner
Eni Norge er operatør på feltet, som ligger i Barentshavet, mens Statoil er partner. Eni Norge har valgt sørkoreanske Hyundai Heavy Industries som leverandør til sin flytende enhet på Goliat-feltet. Aker Solutions nådde ikke opp i kampen om milliardoppdraget.
– Etter en svært grundig teknisk og kommersiell vurdering fant vi en klar vinner. Det var ikke særlig tvil om hvem som var best, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til DN.no.
Oppdraget har en verdi på 6,9 milliarder kroner.
LO-leder Roar Flåthen beklager sterkt at norske selskaper ikke fikk kontrakten. Han sier at tildelingen vil gjøre situasjonen enda mer krevende for norsk verftsindustri.
Bakke beklager
Fellesforbundets leder, Arve Bakke, sier at dette er en trist dag for norsk leverandørindustri. Fellesforbundet beklager at Eni og Statoil har valgt å sette hele byggingen av Goliat-plattformen ut til utenlandske leverandører. Dette skjer i en situasjon hvor norsk leverandørindustri må redusere sin bemanning på grunn av svak ordretilgang.
Bakke påpeker at erfaringer fra tidligere krevende prosjekter, der kun pris på anbudstidspunktet har vært avgjørende, har vist seg å bli en svært kostbar strategi.
Også Bakke mener at dette avdekker et nytt eksempel på skjult statlig støtte og at reglene for anbudsinnhenting ved slike prosjekter derfor må vurderes. Han sier at en internasjonal subsidiekonkurranse etter hvert vil gjøre alle til tapere.
