- Skatteparadisene vokser som før

22. august fortalte Aftenposten at 10 prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i fire av verdens fremste skatteparadiser. Svært få ville svare på konkrete spørsmål om sin tilstedeværelse der.

Les også:

I sin kommentar til Aftenpostens funn, fortalte Finansdepartementet at deres primære våpen i kampen mot skatteunndragelse er informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadiser.

- Sekretesselovgivning og manglende innsyn bekjemper vi best ved å få innsyn. Derfor har vi satset sterkt på innsynavtaler med skatteparadiser, sa statssekretær Roger H. Schjerva i denne artikkelen.

Så langt har Norge inngått 32 avtaler som åpner for innsyn i enkelte saker, dersom Norge kan dokumentere mistanke om økonomisk kriminalitet.

Slaktes av professor

Nå slaktes imidlertid departementets politikk av en av Norges fremste eksperter på skatteparadiser.

- EU-parlamentet har klart gitt uttrykk for at informasjonsutvekslingsavtalene initiert av OECD ikke er tilstrekkelige. Dessuten har avtalene så mange svakheter at de aldri vil bli noen spydspiss i bekjempelsen av skatteparadisene, sier professor i økonomi ved NHH, Guttorm Schjelderup.

Han ledet det regjeringsoppnevnte Kapitalfluktutvalget i 2009. Allerede da ble informasjonsutvekslingsavtaler ble vurdert som lite fruktbare.

- Avtalene fjerner ikke lovstrukturene som er spesialdesignet for å tilsløre informasjon om aktiviteter og eierforhold som utelukkende berører andre stater. Skatteparadisene vokser som før, og sekretessen er intakt, sier han.

Ingen gode grunner

Schjelderup mener mangelen på oppbevaringsplikt og regelverket rundt regnskaper generelt i skatteparadiser vil gjøre informasjonsutvekslingen nærmest meningsløs.

- Jeg frykter avtalene vil ha liten verdi. De vil bli brukt i et forsvinnende lite antall tilfeller, ofte være ineffektive, gi begrensede innsyn i viktig informasjon på helt sentrale områder, blant annet fordi skatteparadisene ikke har noen form for fornuftige regnskapsregler, sier han.

- Finansdepartementet hevder det kan være gode realøkonomiske grunner til å være til stede i skatteparadiser?

- Jeg vil gjerne se argumentene og høre hvordan Finansdepartementet veier de opp mot de gode realøkonomiske grunnene til ikke å være der, sier han og henviser til skattemyndighetenes amnestiordning som har ført store beløp tilbake til Norge.

Siden 2007 har 670 personer meldt fra om skjulte formuer i utlandet. Så langt har 240 ferdigbehandlede saker medført en samlet formuesøkning på nesten 11 milliarder kroner, ifølge Skatteetaten.

På høy tid

Schjelderup støttes av førstestatsadvokat Morten Eriksen, som også var medlem av Kapitalfluktutvalget.

- Uten sekretessen ville de fleste skatteparadisene være mindre interessante forretningsmessig. Det er på høy tid å stille spørsmål om hvorfor streng sekretesse er så viktig, hvis man ikke har noe og skjule.

Han har vanskelig for å forstå at ikke børsdirektøren ser selskapets tilstedeværelse i skatteparadiser som et problem.

- Erfaringen viser at en rekke selskaper oppnår fordeler ved å skjule seg i skatteparadiser. Dessuten kan også annet enn overskudd skjules; som eksempelvis underskudd, tap, ulike former for uakseptabel tapping av selskapet, samt korrupsjon og lignende, sier han.