– Jeg er en håndverker, jeg utfører et håndverk. Jeg har fått en jobb å gjøre fra hovedstyret i Norges Bank, og jeg håper de er fornøyd med jobben jeg gjør.
Yngve Slyngstad leder forvaltningen av 2600 milliarder kroner i Oljefondet , men sammenligner seg med snekkere og rørleggere. Summen tilsvarer verdien av det 2,5 millioner sysselsatte nordmenn i Fastlands-Norge skaper med ett og et halvt års arbeid.
Aftenposten møter ham på hans svært ryddige hjørnekontor i Norges Bank. Skrivebordet er nesten fritt for papirer.
Han og de 256 andre ansatte har vært gjennom tidenes nedtur og opptur i finansmarkedene. Etter smellen i 2008 bestemte Finansdepartementet seg for å vurdere om fondet skal fortsette med aktiv forvaltning.
De ba om vurderinger fra tre internasjonale professorer og konsulentselskapet Mercer. Deres rapporter ble presentert på et seminar 20. januar i år.
Slyngstad og sjefen hans, sentralbanksjef Svein Gjedrem, konkluderer i et brev med at fondet bør fortsette med aktiv forvaltning. Til våren sender Finansdepartementet melding til Stortinget om saken.
Bare middels
Slyngstad og Gjedrem er redde for at fondet havner i middelmådighetens grå masse hvis den aktive forvaltningen opphører. «En organisasjon som sikter mot gjennomsnittet, vil oppnå måtelighet», står det i brevet til Finansdepartementet.
– Hvordan vil måteligheten komme inn i fondets organisasjon hvis dere må slutte med aktiv forvaltning?
– Jeg kan bruke et enkelt bilde. Hvis et fotballag vil spille defensivt er det helt greit. Oljefondet har spilt utrolig defensivt. Vi har spilt mer defensivt enn Drillo kunne finne på å få landslaget til å spille. Hvis laget har en eier som sier at det skal gå på banen og spille 0–0 de neste ti årene, så kommer vi jo til å tape ganske mange kamper. Det blir ikke noe godt fotballag, og tilsvarende ville ikke vi få noen god organisasjon heller, sier Slyngstad.
– Vil mange av dine ansatte slutte hvis den aktive forvaltningen faller bort?
– Det blir et hypotetisk spørsmål. Men vi tror det er helt nødvendig for dette landet, når det sitter på 2600 milliarder kroner, å bygge opp en kompetanse til å forvalte dette fondet. Den kompetansen må også inkludere kunnskap om hva vi investerer i. Den fundamentale kunnskapen med innsikt i hva bedriftene driver med, kan vi utelukkende få gjennom den aktive forvaltningen.
Finanskrisen
Slyngstad startet som toppsjef i katastrofeåret 2008. Diskusjonen gikk friskt etter 633 milliarder kroner i minus dette året. I fjor snudde det tilsvarende raskt tilbake.
Slyngstad går fra fotball til brann.
– Jeg mener den prisingen vi hadde av våre obligasjoner i 2008, var brannskadepriser, selv om vi ikke hadde hatt noen brann hos oss. Så tallene overdrev nok hvor ille det var i 2008, og tilsvarende overdriver de hvor godt det gikk i 2009, sier han.
Resultatet
Langsiktighet, langsiktighet og langsiktighet er stikkordet når Slyngstad forklarer fondets virksomhet.
– Det er riktig å se de to årene i sammenheng. Gjør vi det, ser vi at vi har levert ekstra avkastning også over disse to årene.
– Hvor sikre kan folk være på at dere gjennom den aktive forvaltningen vil levere ekstra pensjonspenger for fremtiden?
– Nå har vi jo over de 12 årene som har gått, faktisk levert den kvarte prosenten i året som vi sa vi ville. Det er mye penger sett i forhold til den størrelsen fondet har. Men likevel tror vi at 0,25 prosent er mulig og realistisk å få til for en stor forvalter som oss, sier han.
Ekstra
Det blir rundt 5 milliarder kroner ekstra hvert år til evig bruk på statsbudsjettet, regnet etter 20 års forvaltning.
Og mer skal det bli: I 2020 regner Finansdepartementet med at fondet er på 4100 milliarder kroner, regnet i 2010-kroner.
Jeg mener den prisingen vi hadde av våre obligasjoner i 2008, var brannskadepriser, selv om vi ikke hadde hatt noen brann hos oss. Så tallene overdrev nok hvor ille det var i 2008, og tilsvarende overdriver de hvor godt det gikk i 2009, sier Yngve Slyngstad, sjefen i Oljefondet.
