Skatteetatens jakt på skjult utenlandsformue bærer frukter. 410 personer krøp til korset i 2009 og oppga utenlandsinntekt som de ikke har ført i selvangivelsen.
Her er det snakk om store beløp. Skatteamnestisakene som hittil er registrert, omfattet per 1. januar formue og inntekt for over 1,8 milliarder kroner.
Trolig har internasjonale avtaler og mulighet til å følge pengestrømmen, gjort sitt. Det er nå langt større oppdagelsesrisiko enn tidligere, også i såkalte skatteparadis.
– Vi er glade for at såpass mange benytter muligheten og velger å gjøre opp for seg. Men vi tror det er langt flere enn dette som har gjemt penger i utlandet, sier skattedirektør Svein Kristensen.
Store beløp
I kjølvannet av den såkalte Per Ditlev-Simonsen-saken – der Oslos tidligere ordfører gikk av etter å ha innrømmet å ha ubeskattede midler i utlandet – fikk Skatt øst mange henvendelser fra skattytere som ville oppgi inntekter eller formuer i utlandet.
Begrepet «skatteparadis» er ikke bare blitt et hett tema i Norge, men også i andre land.
Det internasjonale samfunnets krav til åpenhet baner veien for stadig nye avtaler om utveksling av informasjon. Dette bidrar også til at stadig flere melder seg.
Mange saker
Mens det i 2007 og 2008 var 140 amnestisaker til sammen, er det altså registrert hele 410 i fjor. Sakene kommer fra hele landet, men med hovedtyngden fra det sentrale østlandsområdet.
I Skatt sør er det meldt inn 32 saker med til sammen 194 millioner i formue og til dels betydelige inntektsforhold. I tillegg er det 12 saker som ikke er dokumentert. Til sammen dreier det seg om mer enn 300 millioner kroner.
– Ved å melde fra om skjulte formuer og inntekter i utlandet kan man unngå tilleggsskatt og politianmeldelse, altså en langt mildere reaksjon enn om det foreligger en anmeldelse, sier informasjonsansvarlig i Skatt sør, Sverre Kjær, til NTB.
I Skatt nord er det til nå fire slike saker, alle fra Nordland. I Troms og Finnmark har ingen kontaktet Skatteetaten for å få skatteamnesti, ifølge NRK.
Amnesti
For å få skatteamnesti må skattyter på eget initiativ melde om at det mangler informasjon i tidligere selvangivelser.
Amnestiet innebærer at de slipper med 1 prosent «straffeskatt» istedenfor 60 prosent. Skatten de skulle betalt, og renter, må de selvsagt betale.
Skatteetaten gjør oppmerksom på at skatt og renter kan beregnes ti år tilbake i tid.
«Hovedvilkåret for å komme inn under regelen, er at rettingen ikke er fremkalt ved kontrolltiltak fra skattemyndighetenes side, eller at det er opplysninger skattemyndighetene har fått eller kunne fått av andre», presiserer etaten.
De som ønsker å benytte seg av amnestiet kan henvende seg til skattekontoret.
Stadig flere melder ifra om skjulte utenlandsformuer.
