Hvordan bør du spare? Er det bare banken som er trygg? Hva med boliginvesteringer? Hvilket fond bør du velge, og hvilken avkasting kan du regne med?Lasse Ruud er administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening. Han kommer gjerne med spareråd, og anbefaler selvfølgelig aksjefond.- Vanlige folk bør holde seg til verdipapirfondene, som for eksempel aksjefond. Utenom bankinnskudd er det ingen spareprodukter som inneholder mer lovregulert forbrukerbeskyttelse myntet på småsparere enn verdipapirfond, sier Ruud.Han mener det er flere grunner til at det er lurt å kjøpe fond:- Det viktigste når du skal spare er at du forstår hva det er du kjøper. Du må skjønne hvordan produktet er satt sammen, dets kostnader, og du må passe på at du ikke plasserer alle pengene i ett prosjekt. Med et aksjefond får du alt dette, sier Ruud.

---

Hvilket fond er best? Sjekk våre oppdaterte fondslister.

---

Han advarer mot å kjøpe produkter der selgeren sier at du får høy avkastning til lav risiko.- Er risikoen lav, er forventet avkastning også lav. Du bør først finne ut hvor høy risiko du er komfortabel med, før du begynner å tenke på avkastning.Ruud trekker frem Terra-saken som et godt eksempel på hvordan du ikke bør investere.- Det var en ekstremt smal plassering som ingen forstod noe av, og kommunene kunne ikke stå for risikoen.- Hvor mye tap må jeg tåle dersom jeg kjøper aksjefond?- Du må ha ryggrad til å se at pengene dine halveres i verdi en periode, og ikke selge da, men være med på oppturen som kommer etterpå.

Økonomiekspert: - Aksjefond kan bli ulovlig

Bankinnskudd

Sikkert som banken, men gir ikke all verdens avkastning. Har du mye penger, og hater risiko, bør du sette dem inn på en høyrentekonto, Trenger du ikke pengene de nærmeste månedene, bør du vurdere en fastrentekonto, som kan ha bindingstid fra et halvt år til flere år.

Pengemarkedsfond

En type rentefond som plasserer pengene i andre verdipapirer enn aksjer. Kan utelukkende investere i kortsiktige rentepapirer med en rentebinding på ett år eller mindre. Disse låner ofte ut penger til stat eller kommune, og får renteinntekter på det. Disse fondene gir litt bedre avkastning over tid enn en vanlig sparekonto, risikoen er lav.

Obligasjonsfond

En type rentefond som plasserer pengene i andre verdipapirer enn aksjer. Investerer i langsiktige rentepapirer på flere år. Inndeles i ulike grupper avhengig av rentefølsomheten til fondenes referanseindeks. Én gruppe har rentebinding på inntil ett år, én på mellom to og fire år og én på over fire år. Har større kursrisiko som følge av en renteendring enn pengemarkedsfond, men likevel er risikoen, og oftest også avkastningen, lavere enn for aksjefond.

Kombinasjonsfond

En kombinasjon av aksjefond og rentefond. Halvparten av pengene kan f. eks. investeres i aksjer, den andre halvdelen i pengemarkedsfond og/eller obligasjonsfond.En variant er livssyklusfondene, hvor investeringsprofilen og risikoen endrer seg etter livssituasjon og hvor gammel du er. For barn blir aksjefondsandelen høy (risikoen og avkastningen blir også høyere) og jo eldre du blir, desto mindre blir andelen aksjefond og desto større blir andelen rentefond.

Eiendomsfond

Du får kjøpe deler av næringseiendom gjennom å kjøpe fondsandeler. Tegningen i eiendomsfond eksploderte i 2007, men i år har interessen vært laber. Det har vært kritikk mot eiendomsfondene fordi de er dyre å kjøpe og forvalte.

Les også: Livrenter går til eiendomsfond

Hedgefond

Har lenge vært forbudt å markedsføre og selge i Norge, fordi produktet er komplisert, men nå vil Regjeringen fjerne forbudet. Hedgefond kan investere i mange ulike verdipapirer (for eksempel opsjoner, futures, valuta og råvarer), og benytter seg ofte av shorting, det vil si at fondet selger aksjer det ikke eier, med håp om å kjøpe dem billigere en gang i fremtiden, dersom markedet faller. Fondene kan være svært risikable, og gi meget stor avkastning, og de kan være med på å sikre pengene dine i dårlige tider, ettersom du kan tjene penger på børsfall. Er ofte svært dyre å kjøpe. Ikke egnet for nybegynnere.

Aksjefond

Investerer i aksjer, og standarden er at minst 80 prosent av pengene skal plasseres i aksjer, og ingenting i rentebærende papirer. Du får kjøpt aksjefond som investerer i en bestemt bransje, i ett bestemt geografisk område og med ulik risikoprofil. Det finnes mange hundre aksjefond å velge mellom.VFF regner med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8 prosent for aksjefond, eller mellom fire og seks prosent bedre avkastning per år enn dersom du setter pengene på en høyrentekonto i bank. Du bør ha en tidshorisont på minst fem år.

Private Equity

Samlebegrep på en spesiell type fond som investerer privat, i bedrifter som ikke er på børs. Deles ofte inn i tre deler, venturefond (bedrifter i oppstartsfasen), oppkjøpsfond (kjøper seg kraftig opp i bedriften for å snu den rundt og skape kortsiktige gevinster) og såkornfond (stor risiko med teknologi som ikke er kommersialisert)

Strukturerte produkter

Eller sammensatte produkter. Dette er et svært utskjelt sparealternativ. Slike produkter garanterer ofte god avkastning uten særlig risiko, men det er en umulighet i finansmarkedet. Kritikken har ofte handlet om høye gebyrer og mye gearing, det vil si at du låner penger som pøses inn i de sammensatte produktene. Produktet består av en sparedel, som er et bankinnskudd eller en obligasjon, mens derivatdelen knyttes opp til for eksempel aksjer, valuta, råvarer eller eiendom. Disse produktene er nylig blitt forbudt.

Derivater

Verdipapirer som gir gevinst etter utviklingen av verdien i et underliggende verdipapir, som opsjoner, forwards eller futures. Warrants gir deg rett til avkastningen på et verdipapir, uten at du faktisk eier det. Du kan delta med stor eksponering i markedet, med relativt liten kapitalinnsats, men du kan også tape hele kapitalen.

Hvordan sparer du?

Jarle Smestad- Jeg sparer 30 prosent i fond og 70 prosent i bank.- Det må jeg si...- Jeg har hatt fond i mange, mange år. Jeg sparer jevnlig, og kjøper også når det går nedover. Du må ha is i magen, i mange år. Jeg har såpass lite i fond ettersom det er urolige tider på børsene nå.



Sissel Nilsen- Jeg har fast spareavtale inn til min høyrentekonto. Jeg tør ikke spare i fond, og har heller aldri vært interessert i det. Jeg vil ha tilgang til pengene mine akkurat når jeg måtte ønske.





Stefan Kjellum- Jeg sparer ikke så mye, jeg er student, og studielånet holder ikke hele veien. Derfor jobber jeg i tillegg. Jeg prøver å spare BSU.- Kommer du til å spare i fond når du begynner å jobbe for fullt?- Jeg tror jeg kommer til å holde meg til banksparing.


Julie Dahl- Jeg har bare en sparekonto, jeg har ingenting i fond, jeg har rett og slett ikke satt meg inn i det ennå, men har planer om å gjøre det.- Har du BSU-konto, da?- Nei, jeg har ikke det heller.



Roar Brevik- Jeg sparer i aksjer og i fond. Jeg har en fast spareavtale, jeg jobber i DnB NOR, skjønner du.- Så du er litt preget av jobben?- Litt kanskje, men jeg tror ikke jeg er så mye mer engasjert enn den vanlige nordmann.

Les flere artikler på Aftenposten.no.

Hvordan sparer du? Del din mening med andre lesere i kommentarfeltet til høyre

---

Her kan du søke i Aftenpostens skattelister.

---