–Nei, det har jeg ikke hørt om.

Jon Bach (26) har ikke hørt om aksjefond som driver passiv forvaltning – såkalte indeksfond. Dette er aksjefond som passivt sprer pengene utover i samsvar med de enkelte selskapenes størrelse på børsen.

Bach skal få system i sparingen sin. Han er innom Nordeas kontor i Vika i Oslo for å få råd av kundeansvarlig for personmarked, Kjetil Hallberg.

–Nei, vi har ikke nevnt passive indeksfond. Nordea har ikke det, sier Hallberg.

Aftenposten møter dem før og etter at Bach har fått hjelp å velge sparemåte. Bach ser ut til å bestemme seg for en kombinasjon av vanlige aksjefond og fond som investerer i papirer som gir rente – såkalte rentefond.

Det betyr aksjefond som driver aktiv forvaltning ved at forvalterne prøver å tjene ekstra penger for kunden ved å foreta smarte plasseringer på børsene.

For dyrt

Fra Norges Handelshøyskole i Bergen kommer et annet råd.

–Kostnadene i vanlige, norske aksjefond er altfor høye i forhold til det en kan forvente i ekstra avkastning, sier finansprofessor Thore Johnsen.

Han anslår at de faktiske årlige forvaltningskostnadene i norske aksjefond er 2-3 prosent av pengene som står inne i fondet.

–Dette betyr at de aktive fondene over tid må slå markedet med i underkant av 2-3 prosentenheter årlig. Noe slikt er det helt urimelig å forvente av et typisk aksjefond. Mange studier viser at et typisk aktivt aksjefond over tid ikke klarer å slå markedet. Avkastningen er omtrent den samme, sier han.

«Å slå markedet» betyr å få til bedre avkastning enn det en passiv plassering i samsvar med selskapenes størrelse ville ha gitt.

Gjør din fondsforvalter seg fortjent til millionlønnen sin? Her kan du sjekke om du får noe igjen for gebyrkronene:

Du kan fort tape penger på aksjefond

Passivt er billig

I de passive norske indeksfondene er kostnaden helt nede i 0,2 prosent av de forvaltede pengene.

–Dermed gir et typisk aktivt fond mye lavere avkastning etter kostnader enn det et passivt, billig fond gir, sier Johnsen.

Ingeniøren Bach ser ut til å bestemme seg for å bygge opp en sparebuffer over 2-3 år. Her velger han halvparten i aksjefond og halvparten i rentefond. I tillegg skal han spare mer langsiktig med en andel aksjefond på 65 prosent.

–Disse to spareformene passer hans tidshorisont og hans lyst til å ta risiko, sier Hallberg.

Forvaltningskostnadene er henholdsvis 1,20 prosent og 1,40 prosent årlig. I tillegg kommer kjøpsprovisjon til Nordea hver gang pengene settes inn.

–Har du sammenlignet kostnadene hos Nordea og andre?

–Jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg tenker mest på avkastningen. Hos Nordea har jeg alt på ett sted, sier Bach.

Sjekk hvordan fondet ditt har kommet seg gjennom finanskrisen:

Aftenpostens fondsbarometer

Det store

For å kunne forsvare de ekstra kostnadene, må både Bachs aktive aksjefondene og andre fond slå Oljefondet ned i støvlene mange ganger når det gjelder å klare ekstra avkastning. De må være mye smartere enn Oljefondets egne og innleide forvaltere.

Oljefondet har som mål å gjøre det 0,25 prosentenheter bedre enn markedet over tid. Siden 1998 har fondet klart en årlig ekstraavkastning i forhold til markedet på 0,21 prosentenheter. Oljefondet driver både aktiv og passiv forvaltning av pengene. Det er verdens nest største fond.

Bedre

Johnsen sier det alltid vil være noen som i ett eller flere år klarer å slå markedet.

–Men det er svært uvanlig å kunne slå markedet over tid. Uansett dreier det seg om relativt små beløp etter at forvaltningskostnadene er trukket fra, sier han.

–Hvorfor er norske fondskjøpere så lite interessert i indeksfond?

–Det norske markedet for aksjefond er umodent. Vi har ingen lang historie i å spare i aksjer til alderdommen. Derfor er det lite press på kostnadene i de aktive fondene, og det er lite press i retning av å etterspørre billige fond, sier Johnsen.