Hvis du er ung, kan du tjene store penger på å justere opp aksjeandelen i den obligatoriske tjenestepensjonsavtalen (OTP) din. Legger man historisk avkastning til grunn, ligger du an til å få over 110000 kroner mer ved pensjonsalder dersom du velger 100 prosent aksjeandel fremfor 50 prosent – og dette gjelder om arbeidsgiveren din har valgt en minimumsløsning for deg. Dersom arbeidsgiver har valgt den gunstigste OTP-ordningen for deg, kan du antagelig sitte igjen med mer enn 280000 kroner mer ved pensjonsalder – dersom du justerer aksjeandelen fra 50 prosent opp til 100.

Ikke bevisste.

En nasjonal spareundersøkelse viser imidlertid at de færreste av oss har et bevisst forhold til pensjonssparingen. Bare 11 prosent oppgir at de selv aktivt har gått inn og valgt profil på sin OTP-sparing. Forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank mener det nå kan være et gunstig tidspunkt for å justere opp risikoen for slik sparing.

–Nå har aksjemarkedet falt kraftig over lang tid, og det er all grunn til å tro at aksjemarkedet skal opp igjen på lang sikt. Og dersom man endrer risikoprofilen sin nå, får man være med på oppturen, sier Brøske.

Større risiko.

Ved å justere opp risikoprofilen, så øker sjansene for god avkastning. Men Brøske understreker at risikoen selvsagt også blir større.

–Å justere opp risikoen er ikke noe jeg anbefaler for dem som bare han noen få år igjen til de går av med pensjon, legger Brøske til.

De som har størst grunn til å justere opp risikoprofilen, de yngre arbeidstagerne, er lite opptatt av pensjonssparingen.

–Det er ikke så mange som er opptatt av ordningen før de selv nærmer seg pensjonsalder. De yngre tenker kanskje at dette blir veldig langt frem, sier Brøske.

Jan Otto Risebrobakken, informasjonssjef i Storebrand, er enig i at unge arbeidstagere med lang tid igjen til pensjonsalderen generelt vil være tjent til å spare til pensjon med høyere aksjeandel. Nedgangen i aksjemarkedene gjør det ekstra aktuelt nå.

–Bør øke risikoen.

–Det er viktig at kundene tar et aktivt standpunkt til hvilken risikoprofil som er riktig for dem i det lange løp, basert på blant annet antall år igjen til pensjonsalder. Børsen vil gå opp og ned, men dette er svært langsiktig sparing, og over tid mener vi det vil lønne seg å ha en høy aksjeandel, sier Risebrobakken.

Ifølge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har nesten 900000 innskuddspensjon her til lands. Ved opprettelse av OTP-spareavtale starter de fleste opp med en oppstartsprofil, som er en såkalt balansert portefølje med 50 prosent aksjeandel. Men hver enkelt arbeidstager har altså mulighet til å justere opp til en offensiv portefølje med rundt 80 prosent aksjeandel, eller man kan justere ned til en profil med 20-30 prosents aksjeandel.

–De fleste bedrifter velger en balansert risikoprofil som et utgangspunkt, og de færreste arbeidstagere velger å endre risikoen selv, sier kommunikasjonsdirektør i FNH, Leif Osland.

Han legger til at 98 prosent av bedriftene åpner opp for at arbeidstagerne selv kan gå aktivt inn og endre risikoprofilen. Osland mener at yngre arbeidstagere burde øke risikoen ved pensjonssparing, og at de i hvert fall bør velge 50 prosent aksjeandel, men gjerne rundt 80 prosent.

Ikke store summer.

–Pensjon er et lavinteresseområde, men jeg tror bevisstheten rundt pensjonssparing vil øke i forbindelse med den nye pensjonsreformen. Samarbeidet mellom Nav og finansnæringen om en egen pensjonsportal vil også bidra til økt synliggjøring av hvor mye man får i pensjon, sier Osland.

Han legger til at undersøkelser viser at ca. 75 prosent i dag ikke vet hvor mye de får i pensjon, og at det da også kan være vanskelig å danne seg noen klar oppfatning av hvor mye man bør spare.