– Jeg er blant dem som er positiv til at pensjonister bruker av boligformuen ved å ta opp lån, sier Dag Jørgen Hveem, studierektor ved institutt for regnskap, revisjon og jus på Handelshøyskolen BI.
Som regnestykkene viser, vil mange pensjonister få sponset godt over halvparten av renteregningen av staten – selv når mange flere slipper formuesskatt neste år.
– Faktisk er det mulig å tjene penger, og det er til og med før gevinsten med prisstigning er tatt med, sier Hveem.
Ingen angrefrist.
En enke i formuesskatteposisjon med litt over minstepensjon i inntekt vil faktisk tjene 125 kroner på å låne 100.000 kroner (til 4 prosent rente).
– I verste fall blir det et veldig billig lån, sier Hveem.
Han anbefaler å tenke godt gjennom hvordan pengene skal porsjoneres ut.
– Man kan komme opp i kjedelige situasjoner hvis boligverdien brukes opp raskt. Får man for eksempel en helsesvikt eller andre spesielle behov, er det ingen angrefrist for oppbrukte penger. Man må gå inn i dette med åpne øyne, sier han.
– Samtidig er det greit å ha i bakhodet at når helsen ikke lenger tillater flere reiser, er det større sjanse for å angre på noe man ikke fikk gjort. Jeg møtte en pensjonist som ikke ville dele ut for mye på én gang: Han var redd det ville svekke kontakten med arvingene, sier Hveem.
Ikke for alle.
For LittExtra påpeker han at man må betale litt ekstra for å få litt ekstra, og viser til at renten på dette lånet ligger litt over andre rammelån.
– Er det en verdi i bogarantien man får?
– For mange er det nok det, ja. Men de med veldig stor formue vil ikke ha behov for det, ettersom det aldri er lønnsomt å låne for å sette på en sparekonto. Det er heller ikke noe vits i å betale litt ekstra hvis det er åpenbart at man aldri får bruk for garantien, sier han.
Er man for eksempel godt opp i årene og låner en forsvinnende liten del av boligens verdi, risikerer man egentlig ikke at lånet noen gang vil bli større enn boligverdien. Da er det bortkastet å betale ekstra høy rente.
