Hverken DnB NOR, Nordea eller Fokus Bank tilbyr dette.

De som setter pengene i aksjefond står overfor to hovedvalg: Aktivt forvaltede fond som prøver å være flinke for å slå markedet eller såkalte indeksfond som passivt følger markedet.

Norske aksjesparere velger nesten utelukkende dyre aktivt forvaltede fond, fordi bankene ikke gir kundene tilbud om billigfondene.

Aftenposten skrev 14. april om doktoravhandlingen til Lars Qvigstad Sørensen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Konklusjonen var at det er svært vanskelig for investorer og sparere å plukke ut hvilke aktivt forvaltede fond man bør velge.

–Med et indeksfond vet du hva du får: Markedsavkastningen minus litt kostnader. For aktivt forvaltende fond er det like sannsynlig at du får mer som mindre avkastning. Samtidig kan du være sikker på at kostnadene er høyere, sa Sørensen.

Sørensen etterlyste derfor et bedre tilbud av såkalte indeksfond som følger markedet. De er mye billigere enn aktivt forvaltede fond.

Aftenposten har snakket med åtte uavhengige eksperter på personlig økonomi. Nesten alle råder folk til å putte hele eller noe av aksjesparingen i indeksfond. To av dem ville plassert alt i indeksfond.

Tilbudet

Problemet i forlengelsen av deres råd er bare at tilbudet av indeksfond er meget lite i Norge. I en oversikt fra analyseselskapet Morningstar fins det syv norske indeksfond som er tilgjengelige for småsparere.

Tre av dem er mindre enn mygger med en forvaltningskapital under 100 millioner kroner.

De fire andre har forvaltningskapital mellom 100 og 350 millioner kroner, ifølge Morningstars oversikt. I alt forvalter de syv fondene 1 milliard kroner. Til sammenligning hadde norske personkunder i februar i år plassert i alt rundt 87 milliarder kroner i aktivt forvaltede fond.

Les også:

De tre store

Vanlige personkunder bestemmer ofte sparing og plasseringer i samarbeid med banken sin.

I 2008 hadde de tre storbankene DnB NOR, Nordea og Fokus Bank halvparten av bankenes utlån til kunder og 60 prosent av innskuddene i banker. Ingen av de tre tilbyr indeksfond til sine kunder.

DnB NOR la i 2005 ut en type papirer som ligner på andeler i et indeksfond. Men papiret må nå kjøpes gjennom megler på Børsen.

Det fins en rekke utenlandske indeksfond som kan kjøpes i Norge. Da er det ofte nødvendig med en telefon eller en e-post til Luxembourg.

Så hvorfor er tilbudet så magert?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem er vanligvis forsiktig med å kritisere andre. Men når det gjelder aksjefondene var han klar i sin tale for et drøyt år siden.

–Det merkelige er jo at vi (Oljefondet, red.anm.) har ligget nær en indeksforvaltning, mens det ikke er noe tilbud i det norske aksjemarkedet om passive investeringsmandater for det vanlige publikum.

–Hvorfor tror du det ikke finnes slike tilbud?

–Inntjeningen er bedre på aktiv forvaltning for dem som forestår investeringene, sa han da.

EKSPERTENES RÅD

Daglig leder Agnes Bergo, rådgivingsselskapet Pengedoktoren: -Indeksfond er bra fordi de er billige. De som ikke har lyst til å bruke mye tid og krefter på sparingen, kan gjerne plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Men det kan også være fornuftig ned innslag av aktivt forvaltede fond. Det fins eksempler på slike fond som slår indeksfond over tid, regnet etter kostnader. Folk bør finne de aktive fondene som over tid har gjort det bra etter kostnader.

Studierektor Dag Jørgen Hveem, Handelshøyskolen BI: - Mitt råd er å plassere hovedtyngden av aksjesparingen i indeksfond. Det er billige fond der man får markedets avkastning eller avkastningen i en indeks. Så går det an å krydre med aktivt forvaltede fond. Da kan man tenke både bransje og geografi eller et aktivt forvaltet fond med friere strategi. Man bør velge de som over tid har vist seg dyktige.

.

.

Ansvarlig redaktør Tom Staavi, Dine Penger: - Analyser vi har gjort viser at aktive fond jevnt over ikke er god butikk for kundene etter at de har betalt sine gebyrer. Aktive fond forvarer ikke de ekstra kostnadene. Det synes likevel å være noen få fond som beviselig har levert god avkastning over tid. Jeg ville sjekket historien til fondene. De som ikke vil bruke mye tid og penger på å følge med, og som er fornøyd med markedets avkastning, bør bare velge et indeksfond.

Førsteamanuensis Espen Sirnes, Handelshøyskolen i Tromsø: - Mitt råd er å plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Forskningen viser at på grunn av de lave kostnaden blir avkastningen i indeksfond bedre enn i de aktive fondene, regnet etter kostnader. At aktive fond har gjort det bra i mange år, betyr ikke at de vil gjøre det bra i fremtiden. Forskningen viser at det er umulig å plukke vinnere blant de aktive fondene.

.

Seniorrådgiver Gisle Høyland, Norsk familieøkonomi: - Valg av fond avhenger av risikoviljen. Hvis folk er fornøyd med børsavkastningen bør de velge indeksfond. Hvis de vil ta større risiko, er aktive fond et alternativ. Det fins både gode og dårlige aktive fond, og det gjelder å finne de gode fondene. Det kan være vanskelig nok.

.

Redaktør Carsten O. Five, Fives Pengetips.no: - Jeg vil ikke være bastant på det ene eller andre. Hvis folk ønsker å drive aksjesparing, er mitt råd å ha halvparten i indeksfond og halvparten i aktivt forvaltede fond som har lave gebyrer og som har gjort det bra de fire siste årene. Det er stor forskjell på de aktivt forvaltede fondene. Fordelen med indeksfond er at de er billigere enn aktive fond.

.

Økonomiskribent Otto Risanger: - Jeg ville uten tvil ha plassert hele aksjesparingen i billige indeksfond. Det er mange års siden jeg hadde penger i aktivt forvaltede fond. Der tjener forvalterne gode penger uansett, uavhengig av om markedene går opp eller ned.

.

.