Les også:
- Jeg visste ikke at det skulle være sikrere. Jeg bare mottar kortet, ser at det er noe nytt med det, og godtar det, sier Agnes Backe-Hansen. Hun skal bruke betalingskortet til å gjøre opp for seg i frisørsalongen Salong Mr & Mrs i Mandal.
- En må ofte gjøre noen forsøk før det blir godkjent i bankterminalen, smiler hun.
Tidligere har hun opplevd å ta et chipkort inn og ut av chipleseren opp til tre ganger, før hun til slutt måtte dra det likevel, på gamlemåten.
Forvirring
Bodil Birkeland, daglig leder på frisørsalongen, opplever at kundene ofte er i tvil om hvordan bankterminalen virker.
- Alle terminalene og kortene er så forskjellige. Det blir tungvint både for kundene og for oss som driver salongen, sier hun.
De to er positive til at chip skal gjøre det sikrere for dem å være kortkunder, men stiller seg noe undrende til måten det har blitt innført på.
- Jeg synes det er positivt med alt som gjøres for å sikre bruken og for å gjøre det vanskeligere for kjeltringer å svindle, sier Birkeland.
Les også: 40 øre for ditt kredittkort
Sikkert
For bruk av chip på bankkort skal være en mye sikrere løsning enn dagens magnetstripe. Det er enkel teknologi å avlese en magnetstripe, mens chipen ikke går an å kopiere på samme måte, ifølge daglig leder Knut Kvalheim i Bankenes Standardiseringskontor (BSK).
- Vi har hatt magnetteknologien siden vi begynte med bankkort. Det har fungert utrolig bra, men nå burde den altså oppgraderes til en sikrere teknologi, sier Christina Lind, ansvarlig for Visa i Norge.
Også Hilde Fredheim Høgberg, informasjonsansvarlig i SEB Kort, er glad for den teknologiske utviklingen. Hun kaller chipen «en god nyhet for sikkerheten».
- Ikke kvitt svindel
Men så lenge kortene ennå består av både chip og magnetstripe, tror hun ikke at kortsvindelen vil forsvinne.
- Dette er komplekst. Chipen vil øke sikkerheten på kjøp – helt klart. Men vi vil ikke bli helt kvitt kortsvindelen, sier Høgberg.
Magnetstripen kan fortsatt kopieres og misbrukes i Norge. I tillegg kan kopierte, norske kort misbrukes i land hvor chipteknologien ennå ikke er innført.
- Men chipen vil garantert begrense kortsvindelen i Europa, sier hun.
Desember 2011
Det finnes over 100.000 bankterminaler i landet, og rundt 2000 minibanker.
Det er ikke småtteri som skal omprogrammeres og legges om når disse, og flere millioner norske bankkort skal få ny teknologi.
Bare antall Bankaxept-kort i Norge var på hele 5,6 millioner for halvannet år siden.
1. desember 2011 skal det ikke lenger være mulig å bruke magnetstripen i norske bankterminaler og minibanker.
Alle Bankaxept-kort som utstedes i år vil ha chip. Per i dag har rundt 70 prosent av norske betalingskort chip, og rundt 70 prosent av alle bankterminaler kan lese den nye teknologien. Samlet er omtrent halvparten av alle transaksjonene basert på chip.
Chip og Pin
Det er innenfor Europa og EU at chip på bankkort, pluss pin-kode, nå skal bli standard. Årsaken er i utgangspunktet at det i mange andre land har blitt brukt signatur i større grad enn pin-koder for å verifisere et kjøp. Det har generert mye kortsvindel, da signatur er lettere å forfalske enn det er å finne hemmelige koder.
- Ikke alle land har på langt nær hatt det sånn som i Norge at en bruker pin ved hvert kjøp, sier Digranes i Sparebankforeningen.
Han er overbevist om at det vil bli langt sikrere å handle med kort i fremtiden, men er usikker på hvor lang tid det vil ta før norske bankkunder vil få kort med kun chip på.
- Så lenge folk bruker kortene både i Norge og i utlandet tar det lang tid, sier han. Når det gjelder Europa, tror Kvalheim i BSK at vi om to til tre år vil kunne bruke chip over hele Europa.
- Tar mange år
Det er usikkert om, og eventuelt når, land utenfor Europa vil ta i bruk chip.
Hilde Fredheim Høgberg i SEB Kort tror at resten av verden vil begynne å bruke chip som betalingsform, men at det kan ta tid:
- Jeg tror at denne teknologien vil tvinge seg frem også utenfor Europa. Den tas allerede i bruk i helt andre land, som for eksempel land i Asia. Men jeg tror det vil ta minst 20 år før hele verden benytter chipteknologien.
Interessert i stoff om personlig økonomi? Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Kommentarer