Er Norge et land forurenset av sjelløse matvarebutikker fylt med middelmådige varer? I en undersøkelse som en arbeidsgruppe har utført på oppdrag fra nordiske konkurransemyndigheter slås det fast at ikke noe sted i Norden er utvalg smalere i dagligvarebutikkene enn hos oss. Finnene har det suverent største tilbudet, med nærmere halvannen ganger flere produkter i hyllene. Norge skiller seg klart ut fra de andre nordiske landene ved at omtrent halvparten av dagligvaremarkedet består av lavpriskjeder. "De fire store" på dagligvaremarkedet er NorgesGruppen, Coop, ICA og Rema 1000. Blant leverandørene har samvirkebedriftene Tine, Prior og Gilde noe som nærmer seg monopol, for eksempel var Tines markedsandeler på 89,5 prosent for melk og 94,4 prosent for smør i 2005. - Vi har hørt disse påstandene før, men vi kjenner oss i liten grad igjen i kritikken, sier Per Roskifte, konserndirektør i NorgesGruppen. Konsernet eier blant annet kjedene KIWI, Meny, Spar og Joker. Han hevder bestemt at forholdene har endret seg til det bedre. Før hadde for eksempel REMA og RIMI 500 - 800 varer i sortimentet. Nå har de minste butikkene, som for eksempel Joker, 3000 ulike produkter.

Vil ha konkurranse

. - Uten å være tilknyttet en av de store kjedenes system kan det være vanskelig å få fotfeste i det norske markedet, sier rådgiver Marianne Dahl i Konkurransetilsynet. Nå vil myndighetene ha sterkere konkurranse og har pålagt de store kjedene meldeplikt for avtaler med markedsledende leverandører. Dette er blant annet for å forhindre at bruk av bonuser, rabatter og engangsbetalinger gir god plassering i hyllene. 25 forskjellige leverandører regnes som så store at meldeplikten gjelder for dem. - Slik vil vi blant annet hindre at mindre aktører stenges ute fra markedet, sier Marianne Dahl.Roskifte tror at dagligvarebransjen er tjent med strengere kontroll av virksomhetene. Samtidig legger han til at én ting er å ta inn produkter fra mindre produsenter i sortimentet. Noe annet er å beholde dem der. Slik kaster han ballen tilbake til forbrukerne. - Norske kunder er konservative, mener han. - De kan være nysgjerrige på nye merker, men går ofte tilbake til det velkjente. Da blir salget for lavt til at vi kan ha dem.

Uheldig dominans

. Skal man tro Jan Vardøen, kokk og innehaver av delikatessebutikk og importør av utenlandsk mat, har nordmenn vært tafatte og ikke utnyttet sin forbrukermakt. Nå bør de kreve mer kvalitet. - Vi har en hang til å godta monopoler og ta det vi får, det er lettere enn å forholde seg til mye forskjellig. Ulempen er at det gir veldig mye makt på få hender, sier han. Vardøen mener også det er den sterke stillingen til samvirkebedriftene, kombinert med billigkjedenes satsing på et begrenset utvalg varer med lang holdbarhet innkjøpt til lavest mulig pris, som er årsaken til fraværet av mangfold i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne oss med.- Rimi-Hagen og Reitan har mye på samvittigheten når det gjelder kvaliteten. Deres filosofi står i kontrast til mat av godt håndverk og kvalitet, sier Vardøen som ikke går av veien for å sparke i retning av storleverandørene heller. - Tine, Gilde og Prior ble tuftet på gode sosialdemokratiske ideer om å beskytte den norske bonden og sørge for likhet i pris. I dag er de store kapitalistiske konsern som drives av profitt. Forsøk fra småprodusenter som ønsker å selge egne produkter utenfor systemet, tynes allerede ved fødselen, mener Vardøen. - Trenger vi mer å spise? - Vi bor i verdens rikeste land og alle har nok å spise. Å klage over begrenset utvalg er et luksusproblem, men vi er utsatt for et overformynderi som fører til at vi får dårligere kvalitet.