Les mer:

Hjemme i Masi, midt mellom Alta og Kautokeino, sitter Berit M. Triumf og surfer på nett. Men én type nettsider holder hun seg langt unna – de såkalte øresauksjonene.

- Jeg kjøpte bud på sommerauksjonen.no og fikk sjokk da mobilregningen kom på flere tusen kroner mer enn vanlig. Så den nettsiden der er slettet hos meg, og jeg kommer aldri mer til å delta i slike auksjoner, sier hun.

- Jeg trodde det var billig, som man får inntrykk av i reklamen på TV og andre steder. Men jeg fant fort ut at dette var svindyrt.

Småbeløp

De nye øresauksjonene skiller seg fra ordinære auksjoner ved at du bare kan øke budet med bitte små pengebeløp av gangen, ofte bare ett eller ti øre. En budrunde varer gjerne bare kort tid, men hver gang det legges inn et nytt bud, hopper nedtellingen tilbake og nye minutter legges til. Budrunden kan dermed fortsette lenge, noen ganger over flere dager.

For å kunne delta, må man kjøpe bud. I budpakkene selges et antall bud for mellom 4 til 15 kroner. Men budene kan bli mye, mye dyrere.

Resultatet av de ofte kompliserte budreglene er at et bud kan komme til å koste deg opp mot femtilappen. Og du er på ingen måte garantert å få noe tilbake for pengene.

For når du ikke har flere bud igjen i pakken din, men fortsatt deltar i budrunder gjennom for eksempel autobud, går taksameteret varmt. Og fakturaen kommer via din mobilregning.

Telefonen blir dermed brukt som et slags kredittkort, noe mange har liten erfaring med.

- Og er det noe du lurer på, tar det mange uker før du får noe svar fra dem, forteller Triumf.

Hun avsluttet medlemskapet før hun fikk kontakt med kundeservice. De fleste av auksjonene hører hjemme på Malta eller Kypros, og på nettsidene oppgis som regel bare en e-postadresse, sjelden noe telefonnummer. Aftenposten lyktes heller ikke å få noen av de mest aktive auksjonsfirmaene i tale.

Effektivt system

Samlet sett er dette et meget effektivt pengeinnkrevingssystem. Auksjonsfirmaet sitter i utlandet, utilgjengelig for kundene, mens de norske teleselskapene krever inn pengene for dem.

Teleselskapene har også egne økonomiske interesser i å være med på dette.

- Dersom en person kjøper en budpakke for 100 kroner, får mobiloperatøren 20 prosent av dette beløpet, minus moms, altså 20 prosent av 80 kroner, eller ca. 16 kroner, opplyser informasjonssjef Anders Krokan i Telenor.

- Ikke betal.

- Det mest effektive våpenet for å møte pengekrav som man ikke er enig i, er å holde tilbake penger. Ikke betal. Det er motparten som må godtgjøre at kravet er legitimt, forklarer Paal Bjønness.

Han er rådgiver i Forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet.

- Når en teleoperatør fakturerer på vegne av andre, er vedkommende også ansvarlig for innsigelser, sier Bjønness.

Problemet er at mange kunder ikke orker eller tør å kjempe imot. Bakmennene sitter på Malta, og «pengeinnkreveren» har kontroll på mobilabonnementet, som mange er avhengig av.

Klagestorm

Finnmarkskvinnen er langt fra alene om negativ erfaring med denne typen nettauksjoner. Både bloggere og deltagere i nettdebatter forteller om dyrekjøpte erfaringer.

«Svindlere! Gikk rett i fella jeg også. Det ble en dyr halvtime. 1661 norske kroner kostet det før jeg fikk stanset budgivningen på bidit.no», skriver signaturen «Rossy» i en blogg på Blogg.no. Og i kommentarfeltet på Facebook-siden til sommerauksjonen.no florerer bannord fra oppgitte og sinte kunder.

Noen har også opplevd at de ikke engang får varen, selv om de omsider vinner budrunden.

Linn Nilsen i Larvik forteller at hun aldri fikk rettetangen hun kjøpte på auksjonsnettstedet Mr123.com i fjor høst. Det hjalp ikke med bistand fra «TV2 hjelper deg» heller.

- Jeg har hverken hørt eller sett noe pakke fra dem, og regner ikke med at jeg får noe heller, sier Nilsen til Aftenposten.

- Det er rett og slett lureri, legger hun til.

- Betaler opptil 45 kroner for å by ti øre

Forbrukerrådet mener disse auksjonene kan være lovstridige, men Lotteritilsynet kan ikke forby dem.

- Å betale 45 kroner for å legge inn et bud på ti øre, vil kunne være urimelig etter avtaleloven. Det betyr at kunder som føler seg lurt, vil kunne ha krav på å få pengene tilbake, enten fra teleoperatøren eller kortselskapet. Er det betalt med kredittkort, kan kundene kreve pengene tilbake fra banken, sier Jon Andreas Lange, advokat hos Forbrukerrådet.

Auksjonene prøver i stedet å få kundene til å godta at klager skal sendes til utlandet. Det er heller ikke tillatt.

Fortvilte kunder

Rådgiver Paal Bjønness i Forbrukerrådet forteller at de har fått mange henvendelser om øresauksjonene.

- Det er naturligvis fullt lovlig å stille en markedsplass til rådighet. Men det forutsetter at prisopplysningene er gode, og at pris og tjeneste står i rimelig forhold. Her er det et åpenbart misforhold, sier Bjønness.

Når for eksempel en mobiltelefon auksjoneres ut med startpris 0 og man får tilslag på for eksempel 2000 kroner, genererer dette da 20.000 bud à ti øre. Med utgangspunkt i en pris på fire kroner pr. bud, får nettauksjonen og teleselskapet tilsammen 78.000 kroner inn på konto.

Ofte er regnestykket enda fetere for auksjonsfirmaet. Når budene koster 10–15 kroner, eller enda mer, er gevinsten enorm.

Ikke lotteri

Lotteritilsynet mente først at denne typen auksjoner måtte betegnes som lotterier. De tok for seg nettstedet en-krone.no, som riktignok skulle la innsatsen være én krone av gangen, men ellers i prinsippet skulle drive som mange av de andre øresauksjonene. Men etter en klage behandlet de saken på ny. Da var Tilsynet i tvil, og oversendte vurderingen til Kulturdepartementet.

Departementets konklusjon var at denne typen auksjoner ikke er tilfeldige nok til å kalles et lotteri.

- Konseptet omfattes ikke av lotterilovens definisjon av lotteri, skriver Kulturdepartementet i sitt brev.

Seniorrådgiver Steinar Hatlestad i Lotteritilsynet forteller at tilsynet har fått flere tips om lignende nettsider.

- Vi har så langt ikke konkludert med noe annet enn at dette ikke er lotterier. Dermed trenger de ikke særskilt tillatelse for å drive denne virksomheten, sier Hatlestad.