• Mer om økonomien i prosjektet:

Aftenpostens energikalkulator: Sjekk hvilken energikilde som passer ditt behov!

Den driftige pensjonisten klapper vennlig på den husvarme radiatoren i stua på Godlia i Oslo. Familiens nye varmepumpeanlegg har vært drift i ett år, og Sørensen har satt opp regnestykket som forteller at han har spart over 15.000 kroner i fyringsutgifter det siste året.

I fjor høst kunne han skru av den gamle oljefyren, og trykke inn startknappen på sin nye luft-til-vann-varmepumpe, som er montert under verandaen utenfor.

Fra 1990 til i fjor sommer ble prisen på fyringsolje mer enn firedoblet, fra rundt 2,50 kroner til nesten 11 kroner literen, mens prisnivået på alle varer og tjenester (konsumprisene) steg med noe over 45 prosent. Nå ligger prisen på mellom 7,50 og 8 kroner pr. liter.

– Oljefyren fungerte forsåvidt bra nok den, men den brukte rundt 3500 liter olje i fyringssesongen, uansett hvordan vi forsøkte å finjustere den, forteller Sørensen.

35.000 kroner

Med en oljepris på over 10 kroner literen, ville oljefyren koste mer enn 35.000 kroner i fyringssesongen. Med dagens oljepris koster oljen vel 26.000 kroner i året. Valget ble å bytte til en luft-til-vann-varmepumpe fra tyske Alpha-InnoTec.

Ved hjelp av 3,8 til 5 kilowatt varmer varmepumpen opp det 250 kvadratmeter store huset, pluss kjeller og garasje, i tillegg til å forvarme vannet til varmtvannsberederen. Pumpen henter energi fra luften og leverer rundt tre ganger så mye energi til Sørensens hus som den bruker.

Bare på de mest ekstremt kalde dagene om vinteren trenger han såkalt tilskuddsvarme – ekstra energi for å holde normal romtemperatur i huset. Det siste året har det vært behov for tilskuddsenergi i fem prosent av tiden, viser årsregnskapet.

– Varmepumpen er ikke dimensjonert for å dekke absolutt hele varmebehovet. På de kaldeste dagene får den hjelp av et ekstra varmeelement i forbindelse med pumpen, forklarer Jan Edvardsen.

Han er rørleggermester og faglig leder for villaanlegg hos varmeanleggsfirmaet Ivar Lærum AS, som har levert Reidar Sørensens varmepumpe.

Kostbart

Totalt har det nye anlegget til Reidar Sørensens tomannsbolig kostet vel 170.000 kroner. Den nye pumpen har gitt ham rett til enøkstøtte på nesten 19.000 kroner fra Oslo kommune.

– Men det behøver ikke å bli så kostbart å skifte fra olje til varmepumpe, bedyrer huseieren.

Han forteller at kostnader kan kuttes ved å velge andre løsninger enn den han selv valgte. Uansett regner han med at han har tjent inn det han har investert om åtte til ti år – selv om oljeprisen skulle falle.

Inne i det tekniske rommet i Sørensens kjelleretasje står den oransje oljefyren fortsatt. Som hos mange andre huseiere har det gått med adskillig tusen kroner i vedlikehold og utskiftning på den de siste årene. Blant annet er den gamle jerntanken byttet ut med en ny glassfibertank.

– Jeg turde ikke å rive ut den gamle oljefyren. Jeg ville ikke brenne broen, smiler pensjonisten. – Jeg kan sikkert hive den ut nå, men hvorfor skal jeg det, spør Sørensen.

– Den tar ikke opp noe plass i kjelleren som jeg trenger til andre ting. Dessuten koster det ganske mye å få den revet og fjernet. Og jeg har et ekstra «reservehjul» i tillegg til pumpen.

– Du trenger ikke nødvendigvis å kaste ut alt du har investert i tidligere. Mange kan utmerket tilpasse og beholde deler av anlegget man allerede har, påpeker Jan Edvardsen.

Når du kutter ut oljefyren, går strømregningen opp. Varmepumpen bruker strøm, men samtidig forsvinner jo regningen på fyringsolje. Men også folk som har hatt bare elektrisk oppvarming av det vannbårne anlegget fra før, og har fått installert ny varmepumpe, kan få seg en overraskelse.

– Dersom du ikke er bevisst, kan du risikere å fyre opp gevinsten ved overgang til varmepumpe, sier Jan Edvardsen.

Bør du bytte strømleverandør? Sjekk med vår strømkalkulator!