Partene i meglingen for offentlig ansatte ble enige nesten 11 timer på overtid, melder NTB.
Totalrammen i oppgjøret er på 3,3 prosent. Det er litt høyere enn resultatet i frontfagene. Ekstramidler til et løft for noen kvinnedominerte grupper utgjør rundt 300 millioner kroner.
Fagforeningenes opprinnelige krav var et tillegg på 4 prosent.
Unio, YS Stat, LO Stat og Akademikerne har forhandlet med staten hos Riksmeklingsmannen. Fristen gikk ut ved midnatt og først nærmere 11 timer på overtid kom de til enighet.
- Kvinner er vinnerne
Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), organisasjonene og riksmeklingsmann Kari Gjesteby møte pressen like etter klokken halv tolv torsdag formiddag for å presentere avtalen formelt.
- Kvinner vil tjene på dette oppgjøret, sier Kari Gjesteby.
- Dette er dette århundrets likelønnsoppgjør, sier hun.
Ifølge avtalen skal det gis et generelt tillegg som starter på rundt 8500 kroner på de laveste lønnstrinnene hvor LO Stat har medlemmer, stigende til 9700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 98.
Det er også avsatt 1 prosent til sentrale justeringsforhandlinger.
- Det er her hovedvekten av likelønnsløftet kommer, sier Rønoldtangen.
LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne har nå godtatt avtalen som de skal sende ut til uravstemning hos sine medlemmer.
- De har forsikret meg om at de vil sende den ut med anbefaling. Og har frist til 7. juni, sier Gjesteby.
Det er tre elementer i oppgjøret og alle tre har likelønnselementer.
- Vi er mest fornøyd med at vi har fått en egen likelønnpott, sier Tone Rønoldtangen, leder for LO Stat.
Det er ikke definert hvilke yrker som får likelønn, det skal forhandles nærmere i sentrale forhandlinger forteller Rønoldtangen.
Skryter av regjeringen
Arne Johannessen i Unio understreker at de tre organisasjonene har stått sammen hele veien og han mener det har hjulpet dem til et godt oppgjør.
- Vi har fått et stort generelt tillegg. Vi kunne ikke som ansvarlige organisasjoner sende våre medlemmer ut i streik med dette resultatet. Vi har beveget oss vekk fra nivået til frontfagene og opp til et nivå som er godt nok, ikke minst på grunn av likelønnspotten som staten har bidratt med, forteller Johannessen.
Han skryter av regjeringen og statsråd Aaserud og sier likelønnspotten var avgjørende. De tre organisasjonene var veldig bestemt på at likelønnspotten skal fordeles sentralt, slik de har fått gjennomslag for.
Johannessen innrømmer at kvinner vil få mer ut av dette oppgjøret enn menn, men han understreker at et løft for likelønn krever solidaritet fra alle grupper.
Akademikerne ønsket seg at likelønnspotten skulle bli fordelt lokalt på de enkelte arbeidsplasser. Den modellen fikk vi ikke gjennomslag for, men leder Curt A. Lier har likevel godtatt avtalen.
- Avtalen er god nok og så god at vi ikke kunne sende medlemmene ut i streik, sier Lier.
- Viktig med utjevning
- Oppgjøret innebærer et steg i riktig retning for likelønn, det har en god lavlønnsprofil og er et oppgjør innenfor en forsvarlig ramme, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.
- For staten har det vært viktig å få til en utjevning av menn og kvinners lønn og en god lavlønnsprofil innenfor forsvarlige rammer. I en mekling må partene gi og ta for å komme i mål. Alle parter har strukket seg langt, og jeg er glad for at vi kom i mål med et anbefalt resultat, sier Aasrud.
Oppgjøret har en innretning på alle lønnselementene i hovedtariffavtalen; generelle tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger, som i sum gir en solid likelønnsprofil i det statlige lønnsoppgjøret. Det betyr at kvinnegruppene får om lag 200 millioner mer enn de tradisjonelt ville ha mottatt.
- Offentlig sektor må også ta inn over seg den uroen som preger verdensøkonomien. Industrien kom i mål med en moderat ramme. Det har vært avgjørende for oss å få på plass et likelønnsoppgjør i staten som tar hensyn til industriens lønnsutvikling og hva norsk økonomi kan tåle, sier Aasrud.
Ikke over i kommunene
Det blir dermed ingen streik for de ansatte i staten. En streik der ville involvert blant annet politiet, høyskoler, universiteter og departementer og etater. En streik i skatteetaten ville ført til forsinket utbetaling av skattepengene, men det skal nå gå som planlagt.
Men streikefaren er fortsatt høyst reell for kommunal sektor. En streik der vil i første omgang involvere omlag 20.000 ansatte, blant annet i barnehagene og skolene.
Kommunene tok pause i sine oppgjør i påvente av resultatet for staten. De vil nå måtte gjenoppta sin megling og det er dermed ikke garantert at det ikke blir streik i kommunene.
Men streikeuttatte skoler og barnehager over hele landet holder åpent som normalt i dag, og eventuelt først stenge dørene fra fredag morgen.
Gjesteby venter at staten fungerer som frontfag for kommuene, det vil si at løsningen legger rammen for det kommunale oppgjøret. Men hun understreker at det er et eget oppgjør som har en egen megling.
