Les også:
For et år siden var det ramaskrik. 130.000 protesterte mot høye drivstoffpriser som vippet rundt 14 kroner literen for både bensin og diesel.
Selv med en råoljepris på halvparten av nivået fra i fjor sommer er bensinen i dag nesten like dyr som da. Dieselprisen er under 11 kroner literen. Hva har skjedd?
- Diesel er mer knyttet til godstransport og industriell virksomhet enn bensin, og følger derfor tettere de økonomiske opp- og nedgangstidene, forklarer Sandrine Tørstad i StatoilHydro, der hun er leder for markedsanalyse av oljehandel.
Lagervare
- Det er resesjonen som er årsak til at dieselen på ny er vesentlig billigere enn bensin. På denne tiden i fjor var det knapphet på diesel på grunn av høy etterspørsel. Men nå har presset på dieselen forsvunnet, og det er mer diesel på lager enn bensin, sier Tørstad.
Raffineriene i Europa lager både diesel og bensin av råoljen. Produksjonen av begge drivstoffene er redusert, men etterspørselen har ikke gått så sterkt tilbake for bensin som for diesel.
- Bensinprisen fikk likevel et midlertidig fall i vinter. Det var etter at resesjonen satte inn i USA, som står for rundt halvparten av verdens bensinforbruk, sier Sandrine Tørstad.
Mens dieseletterspørselen - og prisene - vil stige igjen, trolig fra siste kvartal i år, ser Tørstad for seg en svak etterspørsel på lang sikt for bensin. Det har i stor grad sammenheng med at USAs enorme bilpark gradvis vil bli mer drivstoffgjerrig.
Les også:
Vi bruker minst
Selv med drivstoffpriser på 13-14 kroner literen er norske husholdninger blant de i Europa som bruker aller minst penger på drivstoff. Vel å merke målt i forhold til kjøpekraften.
Fra 1998 til 2008 falt nordmenns utgifter til drivstoff fra 4,2 til 3,2 prosent av forbruksutgiftene, forteller Statistisk sentralbyrå (SSB).
Høsten 2008 og våren 2009 gikk bensin- og dieselprisen tilbake, mens kjøpekraften økte som følge av lavere bankrenter.
Aldri fått mer
Dagens drivstoffpriser gjør det mulig å fylle over 20 liter for en gjennomsnittlig norsk brutto timelønn. Så mye bensin og diesel har nordmenn aldri før fått for pengene de tjener. I tillegg har gjennomsnittsbilens drivstofforbruk gått ned.
Målinger de siste 40 årene viser at bensinen var historisk dyrest – målt etter lønnsinntekt – i 1975. Dette var to år etter at den globale oljekrisen satte inn, med hamstring og rasjoneringskort som resultat.
En gjennomsnitts bruttolønn var i 1975 på 55.800 kroner. En bensinpris på kr 2,46 ga 11,63 liter på tanken for en timelønn, viser statistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt (NP) og SSB.
Til tross for at vi fortsatt har noen av de høyeste drivstoffprisene i Europa, målt i kroner, er vi på prisbunnen sammen med Irland, Østerrike og Danmark når en tar hensyn til kjøpekraft. I det bildet har landene i Øst-Europa dyrest bensin, ifølge tall fra SSB og Eurostat.
Bensin og politikk
I 1986 måtte Kåre Willochs regjering gå av da Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet (Frp) ikke støttet forslaget om å øke bensinavgiften med 35 øre. Willochs kabinettsspørsmål banet dermed vei for Gro Harlem Brundtlands Arbeiderparti-regjering.
Da bensin- og dieselprisene i fjor satte nye rekorder, valgte den rødgrønne regjeringen å øke drivstoffavgiften. Begrunnelsen var kampen mot drivhusgassene, og det var bred tilslutning i Stortinget som følge av et tidligere klimaforlik.
Bare Frp gikk imot avgiftsøkningen. De foreslo en avgiftsreduksjon på 2,50 kroner på bensin og diesel. Partiet mener at høye drivstoffpriser er negative for både næringsliv og folk flest, særlig i distriktene der bilavhengigheten er størst.
Les mer om bil:
Reduksjonen av engangsavgiften på nye dieselbiler i 2006 førte i 2007 til at syv av ti solgte biler hadde dieselmotor. Denne høye andelen av dieselbiler i nybilsalget har holdt seg siden.
I 2008 fikk diesel for første gang høyere pumpepris enn bensin.
Ifølge Norsk Petroleumsinstitutts gjennomsnittsmålinger over hele landet var diesel dyrere enn 95 oktan bensin i november og desember i fjor og i januar i år.
I løpet av våren har dieselprisen gått mer ned enn bensinprisen, slik at forholdet er slik vi kjenner det fra tidligere år med diesel rundt to kroner billigere enn bensin.
I tillegg til å glede seg over lavere drivstoffpris, kan eiere av dieselbiler ha et snev av god miljøsamvittighet. Diesel som blir omsatt i Norge, er tilsatt inntil fem prosent biodiesel. Norsk Petroleumsinstitutt håper at myndighetene tillater en tilsvarende innblanding av bioetanol i bilbensin.
Én på el, én på diesel
- Rundt 600.000 husstander i Norge har to biler. Minst halvparten av dem kunne hatt den ene som elbil. Det bør alle tenke over, sier Marius Holm, nestleder i miljøorganisasjonen Bellona.
- Nye elbiler har stor rekkevidde, opptil 20 mil. Valget er vanskeligere når familien kjører langt, for eksempel til hytta. Tenker man energieffektivitet, kan en kompakt dieselbil med lavt forbruk være aktuell. Blant bensinbilene er nye hybrider med CO2-utslipp på bare 89 gram pr. kilometer kan gode alternativ, sier Holm.
Han mener jokeren er biler som går på biodrivstoff.
- Norske forbrukere bør være trygge på at bioetanol som selges hos oss, er basert på sukker fra Brasil, sier nestlederen.
Ønsker omlegging
Veitrafikken står for rundt en femtedel av klimagassutslippene i Norge. Bellona har foreslått endringer i bilavgiftene med sikte på en radikal omlegging av bilparken og kutt i utslippene.
- Regjeringen har varslet forbud mot rene bensin- eller dieselbiler fra 2015. Er det veien å gå?
- Vi støtter det, men det er et utilstrekkelig virkemiddel. Vi foreslår endringer i bilavgiftene som premierer lavutslipp. En hybridbil kan dermed bli rundt 40¿000 kroner billigere. Folk må få en god følelse både av å gjøre gode miljøvalg og av å spare avgifter til staten, mener nestlederen.
Interessert i personlig økonomi? Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Dieselprisen er nå lavere enn bensinprisen - slik den har pleid å være.
Kommentarer