DnB NOR-fond spiser halve gevinsten

Sparer du i DnB NORs Barnefond - og fondet presterer så bra som DnB NOR selv sier - så vil storbankens honorarer spise opp halvparten av gevinsten i løpet av 25 år.

AV: trond lydersen

"Kunsten å se fremover" skriver DnB NOR på hjemmesidene sine.

Fremover skuer i det minste bankens honorarer. På DnB NORs egen hjemmeside tegner fondskalkulatoren fine grafer som viser en eventyrlig avkastning - men da står det ikke hva de tar selv.

Ganske nøyaktig halvparten av verdiøkningen på pengene dine flerres bort av honorarene hvis du sparer i 25 år - ikke unaturlig hvis man sparer for barna sine - eller til egen pensjon - og hvis det går slik DnB NOR spår på sine egne hjemmesider.

For øvrig står det ikke et eneste ord om kostnader nevnt på siden. - Det hørtes mye ut, Med så langt tidsperspektiv skulle man tro at honorarene ville utgjøre en mindre andel, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Skålnes i DnB NOR. Men det er nettopp i det lange løp at de årlige forvaltningshonorarene virkelig gjør innhugg i fremtidig velstand. Etter 50 års sparing ville honorarene har spist opp to tredjedeler av gevinsten, mens de etter fem år "bare" spiser nærmere 40 prosent. - Vi kjenner oss ikke igjen i tallene, sier Skålnes.

Rådgivning: DnB NOR erkjenner feil

Bli kvitt dem.

Handelshøyskoleprofessor Thore Johnsen råder folk å holde seg langt borte fra det aller meste av de såkalte folkefondene.- Det er helt meningsløst å sitte med disse tilsynelatende aktive verdiskaperne. Dette er skapindeksfond. De følger i virkeligheten bare indeks og skaper ikke verdier. Skagen og noen andre forvaltere har vist at de driver med verdiskapning - men stort sett er det meningsløst, sier Johnsen og fortsetter. - Gjennomgående slår ikke disse fondene markedet - og med honorar rundt 2 prosent er det altfor mye sett i lys av det sparerne får igjen.

Godt betalt.

Aller verst ser han på fondene som tar seg godt betalt for å pløye folks sparepenger inn på Oslo Børs. - Aktivitet i folkefondene som investerer i Norge er bortkastet både tid og penger - Gjennomsnittet kan ikke slå seg selv. Den eneste som har glede av det er forvalteren som anledning til å løpe rundt. Mitt råd til sparerne er å gå i passive fond med lave kostnader. Det er det fornuftige, sier Johnsen.Passive fond, gjerne kaldt indeksfond, er fond som følger hele eller deler av aksjemarkeder. Når markedet stiger - så stiger fondet tilsvarende. Det kan være greit å minne om at Oslo Børs femdoblet seg på drøyt 4 år før kredittkrisen slo til. Et passivt fond er med andre ord ikke et fond hvor man får lav avkastning. - Hvorfor setter folk pengene i disse fondene hvis de er så dårlige? - Folk sitter med lån i DnB NOR selv om de må betale en halv prosent mer enn i en sparebank - ikke så vanskelig å forstå at det er dumt. Folk er trege. Selv har jeg noen gamle fondsandeler som jeg aldri har klart å få flyttet på selv om jeg stadig minner meg selv på det.

Hvordan gjør ditt fond det? Sjekk våre fondslister.

Graver.

Kredittilsynet har nå startet en grundig gjennomgang av fondsbransjen for å se om kundene blir overtalt til å investere i fond som selgeren tjener på - på bekostning av kunden. - Folk har tapt stort på såkalte strukturerte produkter som dere nå forsøker å sette ned foten for, og fondenes skyhøye honorarer har vært kjent i en årrekke. Er dere for trege til å ta tak i problemene. - Vi har skrudd til sakte, men sikkert i forhold til aktørene, sier avdelingsdirektør Erik Bunæs i Kredittilsynet. - Når det gjelder strukturerte produkter forsøkte oss først på en samarbeidslinje i forhold til bransjen - det fungerte ikke optimalt. Nå gjør vi en grundig analyse av finansforetakene for å sjekke om de gjennomgående tilbyr kunden å kjøpe produkter de selv tjener på uten hensyn til hva kunden trenger, sier fortsetter han.

Stopp dem.

- Kredittilsynet burde gjøre det samme som de har gjort med strukturerte produkter. Fondene burde bare få lov til å selge fond som tar 2 prosent i året til profesjonelle investorer, er professor Johnsens klare holding.DnB NOR har også et indeksfond. Men det står ikke oppført i listen du finner på DnB NORs hjemmeside. I tillegg er minstebeløpet satt til 1 millioner kroner - så da får ikke småsparerne satt pengene dit. I dette fondet ville ikke kostnadene spist mer enn 11 prosent av avkastningen du kan vente å få i løpet av 25 år.Det er verdt å merke seg at kostnader slår ekstremt hardt inn på avkastningen over tid. Selv med et fond som bare tar 0,5 prosent i forvaltningshonorar og ikke tar seg betalt for å bli med eller selge - ville honoraret spist nærmere 15 prosent av avkastningen. Men det finnes indeksalternativer for småsparere. Honorarene i KLPs AksjeGlobal Indeks IV spiser drøyt 10 prosent av gevinsten hvis du setter sparepengene der i 25 år. Men bare 28 millioner kroner har fondet som primært forvalter pensjonsmidler fått inn fra fondssparere så langt.

Hva synes du om fondsparing? Del din mening med andre lesere i kommentarfeltet til høyre.

Hvor mye betaler du egentlig i skatt? Sjekk skattelistene her.