Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Ivar Petter Røeggen vant første runde mot DnB NOR. FOTO: KNUT SNARE

    FOTO: Snare Knut

Dom åpner for gigantsøksmål

Kunden tapte 230.000 kroner, og mange andre saksøkere står i kø.

DnB NOR er dømt i Oslo tingrett for å ha gitt for dårlig informasjon om spareproduktene DnB Aksjeindeksobligasjon Global 2000/2006 og DnB Aksjeindeksobligasjon Sektor 2000/2006, som påførte kunden Ivar Petter Røeggen et tap på 230.000 kroner.

- Flertallet finner at Røeggen må få fullt medhold i sin påstand, og stilles som om avtalen ikke hadde vært inngått, skriver rettens flertall i dommen.

Videre står det å lese at retten tviler på at Røeggen hadde gått inn på avtalen, dersom han hadde fått riktig informasjon om produktene.

Forventer anke



Hos DnB NOR jobbes det nå med å gå gjennom dommen, for å vurdere en eventuell anke.

- Vi har akkurat fått dommen i hus, og vil bruke litt tid på å se på den. Umiddelbart ser det ut til å være flere ting vi er uenige i, og regner derfor med å være ferdig med å vurdere om vi vil anke i løpet av kort tid, sier informasjonssjef Thomas Midteide i DnB NOR til Aftenposten.no en halvtime etter at banken har mottatt dommen.

Han viser blant annet til at dommerne var delt i sin oppfatning av saken.

Delt rett



En av meddommerne tok nemlig ut dissens i dommen, mens fagdommer og den andre meddommeren var enige om å gi Røeggen medhold.

Den ene meddommeren bemerker følgende i dommen:

«Banken må frifinnes. Avtalen ble inngått frivillig, og Røeggen har bekreftet at han leste og forstod det han skrev under på. Det er naturlig at han angrer på investeringen i dag, men det er etterpåklokskap. Han må ta ansvar for egne investeringsbeslutninger.»

Det er forventet at denne saken vil gå hele veien til Høyesterett.

Banken får to uker på seg til å tilbakebetale de 230.000 kronene.

Rettens leder (fagdommeren) mener DnB NOR bør betale saksomkostninger. Dette er imidlertid de to meddommerne uenige i, og banken slipper dermed å dekke omkostningene.

«Veldig god forretning for banken»



Retten har sett spesielt på at spareproduktene er en kombinasjon av risikofylte investeringer og tryggere investeringer, men at produktene er markedsført som «garanterte spareprodukter».

- Realiteten er da at banken har dekket over den sannheten kundene ikke tåler å høre, ved å bringe inn utenforliggende momenter som gjør at investeringen – til og med en langt større investering – gir et tilforlatelig inntrykk, heter det i dommen.

«Tapsmuligheten gjemmes og bagatelliseres. Forhold som er ufordelaktige, fremstilles som om de er til investors fordel», skriver retten.

Retten mener videre at banken var «en veldig god forretning for banken».

- Videre skulle det vært opplyst at bankens selgere eller agenter fikk provisjon av sitt salg av aksjeindeksobligasjonene, skriver retten.

- Lånet var ren fiksjon



Rettens flertall mener også klart og tydelig at mange potensielle kunder som ville satse sparepengene - ikke lån - på disse produktene, «ville ikke gått inn på avtalen om informasjonen hadde vært balansert.»

Retten mener den halve millionen Røeggen lånte, ikke engang var et reelt lån, men «ren fiksjon»:

«Røeggen lånte 365 000 kroner av banken for å kunne låne det samme beløpet til banken. Røeggen betalte 8,37 prosent rente på sitt lån av banken, og banken betalte 5,39 prosent rente på sitt lån av Røeggen.»

Mener dette gjelder mange flere



Mange tusen bankkunder som har kjøpt enten samme eller lignende strukturerte spareprodukter kan bli påvirket av dommen.

- Det er ingen tvil om at det er banken og produktene som er dømt. Slik dommen er formulert, vil ikke dette bare gjelde Røeggens situasjon, sier Elden.

Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, er enig.

- Sånn som dommen er formulert, får man inntrykk av at dette kan gjelde langt flere, også de som ikke har belånt, men kjøpt slike spareprodukter med egne penger, sier hun, og legger til at hun mener det er «en knusende dom for DnB NOR».

Vil ikke ha prinsippdom



Flesland opplyser at det ligger 1850 klagesaker med strukturerte spareprodukter i Bankklagenemnda, som avventer en rettskraftig dom.

- Vi oppfordrer alle som har tapt penger på disse to produktene eller lignende produkter om å klage til Bankklagenemnda. Da slipper man at saken foreldes mens man venter på en endelig dom, sier hun.

Dette forsøker DnB NOR å forhindre. Banken har heller forsøkt å få dette som en sak som gjelder én enkeltkunde.

- Vi registrerer at de mener det er banken og produktene som er dømt. Vi vil nå gå gjennom dommen nøye, og vurdere anke, sier Midteide i DnB NOR.

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

  • Streiken i staten trappes opp

    Både LO stat og YS stat varsler opptrapping av streiken fra onsdag over pinse. Det blir full stans i all lostjeneste og tomme celler i Arendal fengsel, avdeling Evje.

Høsten 2000 lånte Ivar Petter Røeggen (nå 60) 520.500 kroner av DnB NOR, som han plasserte i de strukturerte spareproduktene DnB Aksjeindeksobligasjon Global 2000/2006 og DnB Aksjeindeksobligasjon Sektor 2000/2006. I løpet av seks år betalte han 270.219 kroner i gebyrer og renter på lånet og produktet, uten at han tjente noe på selve spareproduktene. Han tok senere kontakt med bladet Dine Penger, som hadde trykket artikler som var kritiske til slike spareprodukter. I august 2006 klaget han til banken, med hjelp fra bladets redaksjon. To måneder senere klaget han til Bankklagenemnda, som ga Røeggen medhold 20. januar 2009. Forbrukerrådet tar regningen for at advokat John Christian Elden hjelper Røeggen i retten. Saken forsøkes dermed ført mest mulig prinsipiell, slik at en dom kan være gjeldende også for andre sparekunder og andre spareprodukter. Røeggen fikk medhold i Oslo Tingrett i juni 2010, hvor DnB NOR dømmes til å tilbakebetale 230.000 kroner til Røeggen. Dine Penger er del av samme konsern som Aftenposten.

Bundet i mellom to og syv år. Man kan gå ut i bindingstiden, men da er ikke innskuddet garantert. Ved utløpt bindingstid er du garantert å få tilbake innskutt beløp. Kalles også garanterte produkter og sammensatte spareprodukter. Andre navn er Bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA), Indeksobligasjon (IO), Aksjeindeksobligasjon (AIO) eller Bankinnskudd med eiendomsavkastning (BME). Gebyrer varierer fra 2,7 prosent til 5 prosent. Kan lånefinansieres: Man tar opp lån for å finansiere investeringen, enten ved å betale løpende renter og avdrag, eller ved å forskuddsbetale rentene. På det meste har totalt investert i AIO og BMA vært over 50 milliarder kroner Til sammenligning utgjør ordinære bankinnskudd nærmere 700 milliarder kroner. Bladet Dine Penger har regnet seg frem til at norske småsparere har tapt til sammen 14 milliarder kroner på slike produkter.

Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) fikk i august 2007 i oppdrag å undersøke de strukturerte produktene. 15 banker ble valgt ut, hovedsakelig på grunnlag av volum, institusjonens utlån til investering i strukturerte produkter og deres rolle som aktør. Bankene måtte svare på spørsmål om produktenes historiske avkastning, dagens produkttilbud, markedsføring, opplæringen av selgere/rådgivere og hvor mye bankene selv tjente på produktene. I tillegg måtte de svare på om bankens ansatte fikk økonomisk kompensasjon for å selge strukturerte produkter. Aftenposten kunne i januar i fjor melde at flere av storbankene droppet å selge lånefinansierte sparepakker. Kilde: Kredittilsynets rapport

Mest lest økonomi

Julegaven ble til 13 millioner barnehageplasser

De første 40 årene har Ekofisk-feltet produsert olje for 1791 milliarder kroner. Dette tilsvarer rundt 13 millioner barnehageplasser.

Amerikanske medier: Facebook vurderer å kjøpe opp Opera

Den norske IT-suksessen Opera kan havne i Mark Zuckerbergs hender, ifølge amerikansk teknologinettsteder.

Valutakalkulator

Rekrutteringsselskaper

Valutaer, børser og olje

Valuta +/- Siste
 
USD
+0,00 5,99
 
SEK
-0,00 0,84
 
EUR
+0,01 7,54
 
GBP
+0,02 9,41
Børs +/- % Siste
 
Oslo Børs
+0,09% 392,17
 
Dow Jones
-0,61% 12 454,83
Olje +/- Siste
Nordsjø +0,96 107,79

På forsiden akkurat nå

Hovedindeks

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger