Jo lenger unna Norge og Norden, desto dårligere gjør de norske aksjefondene det. Og jo lenger tidshorisonten er, desto dårligere gjør de det sammenlignet med resten av markedet.

Dette er hovedbildet i en stor gjennomgang av norske aksjefond som analyseselskapet Morningstar har gjort for Aftenposten.

Morningstar har regnet ut hvor ofte de ulike aksjefondene har klart å slå indeksen de sammenligner seg mot. Det vil si hvor ofte de ved relativt dyr aktiv forvaltning klarer å tjene ekstra penger for kundene utover det en billig, passiv forvaltning ville ha gitt.

Passiv forvaltning betyr å spre fondets investeringer i samsvar med de ulike selskapenes størrelse på verdens børser.

Analysen viser at:

• Regnet over 10 år gjør norske fond som investerer i Norge og Norden, det dårligere enn markedet i omtrent halvparten av 10-årsperiodene. I globale fond og Europa-fond klarer de å gjøre det bedre enn resten av markedet bare i rundt 30 prosent av 10-årsperiodene.

• Regnet over en horisont på 5 år er resultatene bedre. For investeringer i Norge gjør det de bedre enn markedet i noe mer enn halvparten av periodene. For Norden gjør de det bedre i to av tre perioder. For USA, Europa og globale investeringer er resultatene markert dårligere.

• Over 3 år er resultatene omtrent som for 5-års perioden.

Noe ekstra

Når norske fondssparere hvert år betaler 1-3 prosent av sparingen i honorar til aksjefondene, er det i forventing om å få bedre avkastning enn i banken. Historiske tall viser at i det lange løp får de det.

Men det er ikke nok: Honorarene i fondene de aller fleste bruker er mye høyere enn for passive indeksfond. Dermed bør forventet avkastning være bedre enn ved passive og kjedelige aksjeplasseringer.

Spørsmålet blir dermed om 50 prosent sjanse for å få noe ekstra over 10 år i et tilfeldig fond som investerer i Norge, eller bare 30 prosent sjanse i globale fond, er godt nok i forhold til innsatsen.

Valg 1

Den som har bestemt seg for å spare i aksjefond, må først ta følgende valg: Billige indeksfond eller «vanlige» aksjefond som til en høyere pris prøver å tjene ekstra penger.

Morningstars tall viser at ved et tilfeldig valgt fond er det 50-60 prosent sjanse for å tjene ekstra ved å velge aktiv forvaltning, litt avhengig av tidshosisonten. Det gjelder vel å merke ved å velge fond som investerer i Norge og Norden.

–Tendensen er at norske forvaltere er flinkere til å investere i norske og nordiske aksjer enn i europeiske og globale aksjer. Nærhet gir fordeler, sier analytiker Thomas Furuseth i Morningstar.

Med unntak av investeringer i norske aksjer, er det en tendens til at sjansen for å tjene ekstra penger synker når tidshorisonten øker. Mange klarer å slå markedet ofte over 5-årsperioder, mens det blir vanskeligere over 10-årsperioder.

Legger ned

Men når tidshorisonten i analysen øker, så synker antall fond det er mulig å analysere. Konklusjonen blir svært usikre for fondsmarkedet samlet sett.

–Et problem når den langsiktige avkastningen i aksjefond skal analyseres, er at dårlige fond blir lagt ned. Det er de flinke fondene som overlever på lang sikt, og som dermed inngår i de langsiktige analysene. Tallene vi har utarbeidet, viser derfor et skjevt og mer positivt bilde enn det som faktisk er tilfelle på lang sikt. Tapene i forhold til resten av markedet er på lang sikt større enn disse tallene viser, sier Furuseth.

Valg 2

Når fondskunden har valgt andelen sparepenger i aktiv forvaltning, gjelder det å velge riktig forvalter. Fortiden er ofte den beste veilederen til fremtiden. Det kan lønne seg å satse på fond som har levert bra tidligere. Men garantier finnes ikke.

Morningstars analyse kan være en veileder. På Aftenpostens nettsider, ap.no/pengenedine, er det mulig å klikke seg inn på alle fond som tilbys i Norge, og sjekke om de klarer å levere ekstra avkastning ofte eller sjelden.

–For investeringer i Norge er det sterk konkurranse om å levere ekstra avkastning over tid. Forvalterne klarere det i relativt mange perioder. I globale og europeiske fond sliter bankenes fond veldig med å holde følge med markedet, sier Furuseth.

Fondssparing er ofte langsiktig. Over 10 år begynner det å bli tynt med observasjoner.

–De to fondene Skagen Global og Carnegie Worldwide skiller seg likevel ut ved at de klarer å slå markedet i alle de 10-årsperiodene de har vært i drift. Bankenes fond klarer seg på langt nær så bra, sier han.