På endeveggen i den store Expert-butikken på Tiller i Trondheim henger flatskjermene tett i tett. De oransje prislappene er utstyrt med to tall. Det ene angir prisen på TV-en. Det andre forteller hva det koster å forsikre den mot hendelige uhell.

Det er ikke tilfeldig. Uflaksforsikringer gir elkjedene ekstra penger i kassen, og er en varekategori i sterk vekst. Kjedene vi har snakket med, anslår at slike forsikringer nå utgjør mellom to og fem prosent av totalomsetningen her til lands. Det betyr at salget av slike forsikringer trolig nærmer seg 300 millioner kroner i 2009.

Murphys lov

Ting som kan gå galt, går gjerne galt når dyre duppeditter kommer i hus hos Fiora Druett. Det påstår hun i hvert fall selv. Derfor vurderer Fiora å tegne uflaksforsikring når hun skal kjøpe ny TV.

– Jeg er alene med to barn på tre og tolv. Da kan det være greit med litt ekstra trygghet, sier hun.

TV-forsikringen koster omkring en femtedel av det TV-en er verdt. Er butikkprisen 7000, må du regne med å betale 1400 kroner for å forsikre den i fem år.

Også venninnen Tone Dahlø tror tabbeforsikring kan være smart. Tre måneder etter at hun kjøpte ny mobiltelefon, dundret den i bakken og gikk i svart. Da hun kjøpte ny, tegnet hun uflaksforsikring som gjelder i ett år. Prisen på nesten 600 kroner for en mobil til 2400, reagerte hun ikke på.

– Jeg vet ikke hvilke priser som gjelder, sier hun.

Les også:

Skeptisk

Forbrukerrådet synes kjedene tar seg altfor godt betalt. Mange er allerede godt sikret gjennom innbo- og reiseforsikringen. I tillegg er forsikringsboomen med på å undergrave de rettighetene du allerede har som forbruker, blant annet i Forbrukerkjøpsloven.

– Mange vanlige reklamasjonssaker havner hos oss fordi de er dårlig håndtert av den som har solgt produktet. Vi oppfordrer kjedene til å konsentrere seg om å overholde de rettighetene Forbrukerkjøpsloven faktisk gir forbrukerne, og så la forsikringsselskapene ta seg av forsikringen, sier seniorrådgiver Helga Skofteland.

Hun ser ingen grunn til at folk skal forsikre ting som koster noen få tusenlapper.

– De færreste gidder å kjøpe helkasko på en bil til 30.000 kroner. I utgangspunktet skal forsikring dekke de store økonomiske katastrofene. I 90 prosent av tilfellene er det ingen krise å miste en mobiltelefon i gulvet. Det lønner seg ikke å tegne forsikring på så små beløp, sier Skofteland, og får støtte fra forbrukeradvokat Ola Fæhn.

«Det er noen typer skader denne forsikringen dekker, som man ikke får dekket andre steder, men man må vurdere dette opp mot sannsynligheten for at disse situasjonene skal bli aktuelle, og prisen man må betale i premie. Da vil nok mange – som jeg – finne ut at slike forsikringer er unødvendig, » skriver han i en e-post.

Lovbrudd

Trygghetsforsikringer har vært under lupen hos forbrukerpolitiet i Norden ved flere anledninger. I Danmark trenger butikkmedarbeidere en egen godkjenning for å få lov til å selge forsikring. I Sverige avdekket en fersk granskningsrapport i regi av Konsumentverket at forsikringsavtalen på flere punkter kan være i strid med loven:

• Kundene får for lite informasjon.
• Kunder får ikke refundert overskytende premie når forsikringen opphører.
• Forsikringstiden er lenger enn det loven tillater.

– Vi forventer at bransjen på eget initiativ nå endrer sine vilkår. Hvis ikke, kommer vi til å agere, sier forbrukerombudsmann Gunnar Larsson i en pressemelding.

Skofteland mener kjedene utnytter kundenes manglende kunnskaper om egne rettigheter, og er i tvil om de opptrer i tråd med kundens interesser. Noen gir selgerne en bonus hver gang de selger enn ny forsikring. Andre premierer dem som selger mest.

– Folk tenker ikke på forsikring når de oppsøker elbutikken. De er der for å kjøpe TV.

Bransjen skeptisk

Ifølge statistikk fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) er det 2,8 millioner husstander i Norge som har innboforsikringer pr. 30. juni 2009. De forsikringsselskapene Aftenposten har snakket mener innboforsikring i stor grad holder.

– Men noen få unntak så ser vi ikke behovet for at elkjedene skal tilby denne type forsikring. Det er dyrt, og du forsikrer bare en vare. Hos oss kan du kjøpe en forsikring som dekker alle varene året ut, sier informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.

Han bruker Gjensidiges egen innboforsikring som eksempel, hvor du for 300 kroner i året kan forsikre alle varer.

FNH er ikke videre positive til tabbeforsikringen som elkjedene tilbyr.

– Bruk heller noen ekstra 100-lapper på innboforsikringen enn å forsikre ett og ett produkt. Da er du sikret mot veldig mye som kan gå galt. Det blir veldig fort dyrt med forsikring hvis du skal kjøpe en trygghetsforsikring for hver en elektrisk duppeditt en skal kjøpe, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNH.

Tilbakemeldingene han får fra bransjen er at interessen etter tabbeforsikringer er økende.

Det har ikke lyktes Aftenposten å få tall på hvor store beløp som blir utbetalt i erstatninger fra uflaksforsikringer hvert år.