Les også:

Hos familien Johannessen i Spydeberg i Østfold går barnetrygden for de to barna Maja (13) og Harald (10) inn som en del av familieøkonomien. Det har de til felles med halvparten av barnetrygdmottagerne i Norge.

–Barnetrygden er et velkomment bidrag. De første par årene av barnets levetid var det særlig viktig, sier far Kim Johannessen.

Han er uføretrygdet og derfor hjemme, mens kona Aud er på jobb, og den eldste datteren har flyttet hjemmefra. Familien forteller at det kan være tøft økonomisk innimellom, men at de klarer seg.

Dyrt

–Vi merker at det er dyrt å ha barn i alderen 13 til 18 år, med ulike fritidsaktiviteter og andre nødvendige ting som de må, sier Kim.

Han mener det burde opprettes et eget barnetrygdfond skilt fra Folketrygdfondet, og at beløpet spares opp fra barnet fyller 5 år, og så utbetales ved fylte 10, 13, 15 og 18 år.

–Etter min mening burde barnetrygden vært øremerket barnet. Det burde vært et offentlig organ som passet på at pengene kom barnet til gode. Det er viktig at myndighetene får kontroll på at pengene virkelig går til barnets beste, sier han.

Les også: Anbefaler aksjefond

Nedbetale lån

Ellen Dokk Holm er forbrukerøkonom i Postbanken.

Hun mener hverken familien Johannessen eller andre som lar barnetrygden bli en del av familieøkonomien, skal ha dårlig samvittighet.

–Jeg skjønner veldig godt at mange bruker barnetrygden og ikke sparer den, slik tallene viser, sier Dokk Holm – og advarer mot å la seg påvirke av hva venner og familie gjør.

Forbrukerøkonomen påpeker at mange gjerne tenker at de må spare pengene.

–Men det kan være vel så fornuftig å bruke pengene på å nedbetale lån så de kommer innenfor 60 eller 75 prosent av lånetaksten, påpeker Dokk Holm.

–Folk som har kjøpt bolig, og fått barn, har behov for å bruke pengene, og få det inn i husholdningsøkonomien.

Enklere

Sparing kan ifølge Dokk Holm likevel være et godt utgangspunkt til utdannelse eller første bolig.

–De kan være veldig bra å ha disse pengene som en buffer. Om man da plutselig får en stor utgift så har man da ekstra penger, sier Dokk Holm.

Han peker på at for noen kan det være enklere å spare barnetrygden siden pengene kommer som en egen innbetaling.

Forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand mener det er litt skummelt at så mange lar pengene bli en del av familieøkonomien.

Dyre Haug fremholder at en spareavtale kan være en super start.

–Selv om barnetrygden stopper når barna blir voksne, gjør som regel ikke kostnadene det samme. Det kan være lurt å spare pengene til barnets første år som voksen, sier Dyre Haug.

Han sier Storebrand erfarer at noen måneder etter at man starter å spare månedlig, så føler mange at utgiften nærmest blir borte i økonomien.

–I og med at barnetrygden dukker opp hver måned, er det mye lettere å lage en månedlig spareavtale til barna

Luksusforbruk

I motsetning til Ellen Dokk Holm advarer Knut Dyre Haug mot å la barnetrygden bli en del av familieøkonomien.

–Der hvor man er nødt til å bruke pengene, er det ikke noe spørsmål. Men for veldig mange er pengene et spørsmål om man skal 1000 kroner mer i måneden i luksusforbruk eller ikke, mener Dyre Haug.

Han peker på at mange familier har det helt greit økonomisk.

–Dette går litt på den gode, gammeldagse pekefingeren, og det å tenke strategisk og nøye. Mange burde heller gjøre seg selv en tjeneste ved å sette av noen penger til barnets etablering som voksen. Pengene blir jo ikke borte, men satt til side, påpeker han.