Få norske bedrifter sjekker partnere

Korrupsjon er et stort problem verden over, og heller ikke ukjent i Norge. Men norske bedrifter er blant de dårligste til å undersøke sine leverandører og partnere.

To av Norge største selskaper er for tiden i søkelyset for mulig korrupsjon knyttet til sine partnere. Yara-topper er siktet for mulig bestikkelser til samarbeidsselskaper i India og Libya, mens Telenor har en korrupsjonsmistenkt partner i India.

Likevel er ikke dette temaet noe som er ser ut til å være høyt prioritert hos norske bedrifter.

Det viser en undersøkelse Ernst & Young har gjort blant 1750 selskaper i 43 land verden, deriblant Norge. De er intervjuet om deres syn på korrupsjon og bestikkelser.

Undersøkelsen viser at nesten 50 prosent av de spurte lederne i Norge er enige i at investeringer i nye markeder innebærer ny og økt risiko. Dette er en langt høyere andel enn for både Vest-Europa og resten av verden.

Kun tre av ti har rutiner

- Derfor er det et paradoks at bare 29 prosent av de norske lederne rapporterer å ha rutiner og prosedyrer for bakgrunnsundersøkelser, mot 51 prosent i Vest-Europa og 56 prosent, på verdensbasis, sier Elisabeth Roscher, partner og leder for Ernst & Youngs norske granskningsenhet.

Samtidig er det bare 12 prosent av norske ledere som bryr seg med å finne ut av eierskapet hos partnerne. Snittet i Europa er 50 prosent. Norske selskaper foretar også langt sjeldnere fulle finansielle og juridiske gjennomganger (due diligence) før og etter et oppkjøp enn hva selskaper i andre land gjør.

- Hvorfor virker norske bedrifter slappere på dette området enn andre land?

- Noe av årsaken tror jeg er at Norge er et lite land med sterk nettverkskultur og en kultur preget av åpenhet og tillit. Det kan føre til manglende bevissthet rundt det økende behovet for å gjennomføre tredjeparts undersøkelser, sier Roscher.

Negativt for omdømmet

Hun mener manglende undersøkelser kan få negative konsekvenser for virksomhetens omdømme.

- Det stilles nå stadig strengere krav til anti-korrupsjonsprogrammer og tiltak i internasjonal korrupsjonslovgivning, for eksempel i UK Bribery Act. Norske virksomheter risikerer for eksempel å bli straffet dersom noen med tilknytning til virksomheten, som en agent, mellommann eller lignende, har begått en korrupsjonshandling og selskapet ikke kan vise til at de har gjennomført tilstrekkelige bakgrunnsundersøkelser, sier hun.

Norske bedrifter er også langt mer negative enn andre land til å utbetale belønning til de som varsler om mulig korrupsjon, slik en fersk lov i USA legger opp til.

Men Norge skiller seg positivt ut på ved at kun 14 prosent av lederne i norske selskaper tror korrupsjon og bestikkelser er et stort problem i eget land, mens nær 40 prosent av lederne på global basis som mener det er et problem i deres land.

 

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.