---

Hver nordmann har i snitt to kredittkort, i tillegg til et såkalt debetkort, som er knyttet opp til lønnskontoen. Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR råder forbrukerne til å ha et bevisst forhold til egen kortbruk.- Kredittkort og forbrukslån kan gi vanlige forbrukere en valgfrihet de ellers ikke ville hatt. Det kan gi enkelte en mulighet til å slå til på et tilbud, eller kjøpe sydenturen på et spesielt gunstig tidspunkt. Men det forutsetter at kunden er strukturert og disiplinert når gjelden skal gjøres opp, sier Sodefjed Jørgensen.

- Ikke flytt småbeløp!

Forbrukerøkonom Magne Gundersen hos SpareBank 1 er enig i at det er mange fordeler ved "vanlig" kredittkortbruk. - Man slipper å ta med seg store mengder kontanter på reise, det er gebyrfritt, og man kan få god vekslingskurs når man handler i utlandet. Men man må ha kontroll! Det er når man ikke er i stand til å betale regningen som kommer i neste måned, at problemene begynner, advarer Gundersen. Har kredittkortgjelden først begynt å løpe løpsk, gjelder det å handle raskt. De to økonomene mener at løsningen for mange kan være å flytte den dyre gjelden over i boliglånet, gjerne innenfor et såkalt rammelån eller boligkreditt, som kan gi bedre rentebetingelser enn kredittkort og forbrukslån. - Har man kredittkortgjeld på 100 000 kroner eller mer, utgjør renteutgiftene en god del penger hver måned. Da vil det lønne seg å refinansiere. Men det er ingen vits å flytte rundt på småbeløp, sier han. Sodefjed Jørgensen er enig: - Gjelden på mer kapitalkrevende varer, som bil, hvitevarer og møbler, kan man vurdere å flytte inn under rammelånet. Men betal ned gjelden raskt, råder Sodefjed Jørgensen. Gundersen minner i den forbindelse om en enkel nedbetalingsregel: "Det som varer kort, slik som forbruksvarer, bør betales raskt. Mens det som varer lenge, slik som bolig, kan betales over lengre tid."

Gratis rådgivning.

Når man har refinansiert den dyre gjelden, er det fortsatt én ting som gjenstår før man er ute av uføret: Endret handlemønster. - Det nytter ikke å kvitte seg med dyr kredittkortgjeld for så å shoppe videre på kreditt. Man er nødt til å endre adferd. Et lurt tips kan være å sette opp et budsjett, sier Gundersen. Han minner om at det aldri er for sent å søke hjelp. - Ta kontakt med en rådgiver i banken din, eller sjekk om kommunen der du bor har tilbud om gratis gjeldsrådgivning. Selv om saken er gått til inkasso, er det mulig å finne løsninger. Ta kontakt med inkassoselskapet, og be om å få hjelp til å utarbeide en nedbetalingsplan, sier han. For folk som har gjentagende problemer med å gjøre opp for seg, og som gjerne belaster nye kredittkort for å betale gammel gjeld, har Gundersen et siste råd: Klipp kortene i to.