Forbrukerne sparer til stillstand

Økonomene hadde ikke ventet at de lave rentene ville gi en ny kjøpefest, men heller ikke at forbrukerne skulle spare så mye som de har gjort så langt i år.

- Norske forbrukere har i år vært overraskende forsiktige med pengebruken, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea, ifølge NTB.

Ifølge rapporten Økonomisk oversikt blir det moderat forbruksvekst også i 2011, og en noe sterkere vekst i 2012.

- Høye strømpriser i vinter er noe av forklaringen, men langt fra hele, skriver Juel, og viser til at norske husholdninger satte av mer penger til sparing igjen i vårmånedene.

- Forklaringen på husholdningenes forsiktige pengebruk kan være at finansinstitusjonene praktiserer strengere regler for innvilgelse av lån og at vårens finansuro kan ha gjort forbrukerne usikre igjen, skriver Juel i rapporten.

Fall i boligprisene

Forbrukernes forsiktighet merkes også i boligmarkedet. Boligprisene vil trolig flate ut i løpet av vinteren.

- De siste månedstallene fra eiendomsmeglerne tyder på en gradvis utflating i prisene. Prisene kan komme til å stige noe mer, men med de innstramninger som har funnet sted i bankenes kredittpraksis synes lave renter nå å gi mindre stimulanser til boligprisene enn tidligere, skriver Nordea-økonomen.

Han regner med at boligprisene vil falle etter hvert som renten kommer tilbake til et normalnivå.

- Det kan skje utover i 2012. Boligprisene er høye når en tar utgangspunkt i et normalt rentenivå, skriver Juel.

Svak vekst, liten stigning i prisene og fortsatt lave renter i andre land, sørger for at Norges Bank vil utsette rentehevingene sentralbanken allerede har spådd, konkluderer han.

Vil sikre lav rente

Lav rente lenge tar også finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) til orde for i et intervju med Bloomberg.

Hans bekymring er at særnorske rentehevinger vil styrke kronen så mye at eksportindustrien rammes.

Skip, offshoreutstyr og annet som selges ut av landet, selges som oftest i euro, dollar eller andre valutaer.

En sterkere krone vil bety at de norske eksportørene sitter igjen med færre kroner pr. dollar eller euro.

Derfor vil Johnsen ha et statsbudsjett som gir rom for «så lav rente som mulig på en måte hvor vi ikke øker rentedifferansen mellom Norge og våre viktigste konkurrenter,» ifølge Bloomberg-intervjuet.

Dette har også Øystein Olsen, administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå, tatt til orde for i et tidligere intervju.

Olsen regnes som blant de mest aktuelle kandidatene til å overta når sentralbanksjef Svein Gjedrem takker for seg i desember.

Handler mer og låner mer

Men samtidig som at Steinar Juel la frem sitt syn på norsk og internasjonal økonomi, la Statistisk sentralbyrå frem ferske tall for norsk handel og låneopptak.

Detaljhandelen økte volumet med 1,4 prosent fra juni til juli, viser tallene. Dette er den første oppgangen siden februar.

- Salget av fritidsbåter og utstyr bidro sterkt til omsetningsveksten fra juni til juli. Andre bransjer som også bidro til veksten var butikkhandel med IKT-utstyr og detaljhandel via Internett, skriver byrået.

Disse tallene er altså ferskere enn de beregningene Steinar Juel brukte, og er i overensstemmelse med Juels spådommer for tiden fremover.

Det siste året frem til utgangen av juli har norske husholdninger økt gjelden sin med 6,1 prosent, viser byråets ferske kredittindikator (K2).

Dette er en liten nedgang fra 6,2 prosent måneden før, og trenden med stadig lavere vekst i låneopptakene fortsetter.

Med andre ord fortsetter vi å øke gjelden vår, men ikke i like stor fart som for fire-fem år siden.

- Gjeldsveksten for husholdningene har avtatt gradvis siden toppen i mars 2006, og vi må helt tilbake til august 1999 for å finne en lavere vekstrate, skriver ssb.