Forsvarer salærene

Generalsekretær Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening mener de norske og svenske inkassosalærene ikke er sammenlignbare. - Norske inkassobyråer tar ikke mer betalt enn i Sverige, hevder han. - I Norge har vi et eldgammelt prinsipp som innebærer at skyldner skal erstatte fordringshavers kostnader ved betalingsmisligholdet. I EU forøvrig har man nå begynt å tilnærme seg dette systemet, men fremdeles er det fordringshaveren som betaler mesteparten av kostnadene, ved at det trekkes provisjon av innkassert beløp. I Sverige er provisjonen mellom 2 og 7 prosent, avhengig av type krav. Dette betyr at kreditorene i Sverige må bære en større del av risikoen når de selger varer, tjenester eller lån til kunder de ikke kjenner.

Overraskede svensker.

Men at den svenske inkassobransjen visstnok skal få like godt betalt som den norske, skaper forundring i Sverige. Det er særlig norske inkassoselskapers tro på at det er så mye penger å tjene i broderlandet, som vekker oppsikt. - Vi er litt overrasket over at de norske selskapene kjøper opp inkassovirksomheter i Sverige. Reguleringen av salærene er så streng at vi må tjene penger på andre måter. Våre politikere har hatt et forbrukerperspektiv i mange år. Her må skyldneren stort sett bare betale for papir, frimerke og trykksverte når vi sender ut regning, sier styreformann Anders Rönngard i Sveriges Inkassoorgansiation. Slike tilstander vil Andersen helst unngå her i Norge. - Prinsippet om at skyldner skal betale for eget mislighold har en større preventiv effekt enn det svenske systemet. Sammenlignbare porteføljer i Sverige og Norge gir en oppgjørsprosent på noe over 70 prosent, mens det i Sverige ligger på 50 prosent. Han mener det er mer interessant å studere statens gebyrer ved inkasso. - Spørsmålet er om den norske namsmannen koster så mye mer, eller er så mye mer effektiv enn den svenske at prisforskjellen kan forsvares. Er det dessuten riktig at staten skal ha ekstrainntekter på denne type virksomhet? Også Bengt Scheldt, leder i Gjeldsofferalliansen, oppfordrer staten til å sette ned sine gebyrer. Men inkassobransjen bør ikke slippe unna, mener han. - Regjeringen bør handle snarest mulig. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai, bør de sette rettsgebyrene radikalt ned. Deretter bør man se på de særnorsk høye inkassosalærene, sier han.