En gjennomsnittlig norsk fotballentusiast kan minst like mye om den engelske toppserien i fotball som om den norske. Siden den første engelske tippekampen dukket opp på norske TV-skjermer har fans latt seg fascinere av fotballsparkere på balløya.
Interessen blir bare større og større, og tusenvis reiser hvert år fra Norge til England. Noen reiser flere ganger i sesongen for å følge favorittlaget, mens andre synes det er gjevt nok bare å få se en Premier League-kamp «live».
Problemet - om man kan kalle det dét - er at nesten alle vil se de samme kampene, for eksempel Chelsea-Arsenal og Manchester United-Liverpool. Disse kampene har et fellestrekk: De er utsolgt.
Når de attraktive billettene er fordelt til sponsorer, reisearrangører, VIP-gjester og lagenes supporterklubber nasjonalt og internasjonalt, er det tomt. Det betyr at betalingsviljen for en gjennomsnittlig norsk fotballelsker nødvendigvis må være svært høy.
Turarrangørene har fått tak i noe av det de fleste av oss ikke kan få, og tar seg ekstra betalt for det. Har du ikke de rette kontaktene, må du rett og slett godta å betale blodpris for å se etablerte stjerner som Christiano Ronaldo, Frank Lampard og Steven Gerrard fremfor Nathan Ellington og Pascal Chimbonda.
Turoperatørene maksimerer fortjenesten ved å «skreddersy» pakker, der hotell og kampbilletter er inkludert. «Vi selger ikke kun kampbillett», er mantraet.
Årsaken er enkel: Turene faller gjennom som svært dyre og lite attraktive hvis man kan velge å bare kjøpe kampbilletter, selv om turoperatøren kan prise disse mye høyere enn pålydende.
Med dagens lave flypriser og muligheten for å booke rimelige hotellrom på egen hånd vil nemlig en slik gjør-det-selv pakke alltid lønne seg.
