Sjekk selv: Slik tester DnB NOR sine kunder Kristin Jenssen (42) har arvet penger, og ønsker bedre rente hos sin lokalbank i Asker. Før hun kan få det, må hun gjennom minst en times rådgivning, samt klassifiseres innenfor en risikoprofil. Slik er den nye hverdagen for norske bankkunder.

Bedre råd.

Fra 1. november i fjor har rådgivingen du får i norske finansinstitusjoner vært underlagt en ny lov: det såkalte MiFID-direktivet. Denne loven har som mål å styrke forbrukernes rettigheter når de plasserer penger, gjennom sterkere krav om dokumentasjon og kompetanseheving blant bankenes ansatte. I tillegg skal kundene kategoriseres, og gjennomgå en betydelig risikoklassifisering. - Dette er en form for avsjekking, man skal hele tiden få bekreftelse fra kunden på at ting er forstått. Kundens risiko skal klassifiseres, og rådene skal tilpasses etter kundens kunnskap, påpeker Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Han påpeker at endringene har pågått over lengre tid. - Bransjen er mindre salgsorientert og mer opptatt av kundetilfredshet enn tidligere. Dette har vært en endring over tid, og en endring som har vært helt nødvendig og i harmoni med den nye og strengere lovgivningen.

Forbrukerrådet:

Ulike metoder.

Terje Halvorsen er divisjonsdirektør i DnB NOR Rådgivning. Han er ikke enig i at de har gått fra råsalg til rådgivning. - Men det har helt klart vært en stor utvikling. Vi har et større fokus på sparesiden. Vi har fått flere spareprodukter, og det stilles derfor større krav. Men vi har i mange år ønsket å se på kundens behov, vi er ikke tjent med en kunde som ikke er fornøyd, sier Halvorsen. Uansett hvor man er kunde, vil man bli møtt med en risikoavklaring og spørsmål om sparehorisont. Kredittilsynets avdelingsdirektør Eirik Bunæs påpeker at loven har minstekrav som er tydeligere enn før.- Foretakene skal søke å innhente opplysninger om kundens kunnskap og erfaring på det spareområdet vedkommende skal investere i. I tillegg skal det innhentes informasjon om kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Dette skal sette rådgiveren i stand til å kunne anbefale det som egner seg for vedkommende, sier Bunæs.- Dette er en plikt som bransjen hadde før også, men nå er den mer presist formulert. I tillegg skal rådgiverne dokumentere at de har foretatt en slik grundig undersøkelse av kunden.

Les mer: Naive bankkunder sponser de smarte

Fornøyd kunde.

Det var DnB NOR som kontaktet Jenssen og tilbød en kundesamtale. Etter en time har hun svart på spørsmål om hva slags risiko hun har, hvilke planer hun har for fremtiden og pengene samt tidshorisont for sparingen, og de har gjennomgått hva slags kunnskap hun har om aksjer, pengemarked og sparing i forsikring. Etter møtet skal investeringsrådgiverne Christian Rust Tveten og Robert Granum i DnB NOR sette sammen en kundeplan med forslag til eventuelle endringer på hennes portefølje. Resultatet får kunden presentert ved neste møte. - Dersom du skal plassere penger, skal du ha en grundig gjennomgang. Det er påbudt. Og vi opplever at kundene er veldig fornøyde med en slik gjennomgang, påpeker Granum. Rådgiverne er opptatt av at kunden skal ha tid til å områ seg, og det selges aldri produkter på første kundemøte.- Det er helt greit for oss om kunden ikke vil ha de produktene som vi presenterer for dem. Kanskje kommer de tilbake etter en stund og ønsker å ha noe likevel? spør Rust Tveten.Begge er storfornøyd med det nye regelverket, og synes gjennomgangen fungerer fint både for dem og for kundene. Jenssen er helt enig.- Det er veldig greit å ha møtt rådgiverne, og de hadde mye nyttig informasjon. Jeg ønsker å få bedre betingelser, men har ikke så mye greie på dette selv. Da er det bra at de tar kontakt med meg, sier Jenssen. Sjekk selv: Slik tester DnB NOR sine kunder

Svenskene smartere.

Svenskene elsker det produktet som er for komplisert og "forbudt" for nordmennene. Med MiFID-direktivet er det lagt stor vekt på kundens forståelse av investeringsprodukter. Blant de produktene som har fått hard kritikk for å være uforståelige, er de sammensatte produktene. Leif Osland i FNH synes Kredittilsynets kritikk av produktet er for streng.- Det kan nok være at Kredittilsynet legger listen for kundenes forståelse for produkter for høyt, at de stiller for strenge krav til forståelse. Selv om sammensatte spareprodukter ikke er ulovlig å selge, så har flere banker stoppet å selge dette etter å ha lest tilsynets rapport. Tilsynet mener produktet er så komplekst at kundene ikke forstår det, sier Osland. Han synes utviklingen er bekymringsfull, og peker på utviklingen i våre naboland. - I Sverige og Danmark har debatten vært en helt annen. Da børsene falt i januar, gikk svenske kunder fra fond til sammensatte spareprodukter. Hvor strenge krav skal vi ha i Norge? Eirik Bunæs i Kredittilsynet ønsker ikke å spekulere på om nordmenn er dummere enn svensker eller dansker. Han påpeker at dansk, svensk og norsk regelverk er basert på de samme europeiske direktivbestemmelsene: MiFID. - Dette innebærer at verdipapirforetaket eller banken først kan selge et sammensatt spareprodukt dersom kunden har mottatt relevante opplysninger om produktet i forståelig form. Han påpeker at tilsynet ikke har lagt inn et forbud mot salg, men at det er strenge krav til kundens forståelse.