Minstepensjonister må vente)

Private pensjoner i tidsklemme

Fra neste år vil reglene for alle alderspensjoner endre seg, gitt at alle klarer sine tidsfrister.

Arbeidet med de nye reglene for alderspensjon i folketrygden og for avtalefestet pensjon (AFP) har kommet langt. Reglene for ny uførepensjon og nye regler for tjenestepensjoner kan komme i tidsnød.

Aftenposten gir deg her en oversikt over status på de ulike områdene. De som allerede er alderspensjonister eller AFP-pensjonister, eller som blir det i løpet av 2010, trenger ikke tenke så mye på dette. For dem blir det minimale endringer.

Det samme gjelder offentlig ansatte. De har forhandlet seg frem til at dagens pensjonsordninger i stor grad videreføres.

Lovendringene ble vedtatt i juni i fjor. Forskriften med detaljene har vært på høring, og skal endelig fastsettes av Arbeidsdepartementet i løpet av 2010.

Arbeids- og velferdsetaten Nav jobber med å lage datasystemene som skal koble sammen reglene med korrekte utbetalinger til den enkelte.

VALGFRI PENSJON FRA 62 ÅR

Alle som fyller 62 år eller mer etter 1. januar 2011, kan i 2011 gå av med pensjon. Forutsetningen er at de har tjent opp så mye pensjon at pensjonen de vil få ved fylte 67 år minst vil tilsvare minstepensjonen når de går av. ( Minstepensjonister må vente)

De vil få alderspensjon fra folketrygden opptjent etter gamle regler.

Men jo tidligere en går av, desto lavere blir årlig, livsvarig alderspensjon fra folketrygden. Forskjellen i årlig pensjon ved avgang ved 62 år sammenlignet med avgang for eksempel 67 år, vil bli relativt stor.

I mars og april vil alle som fyller 61 eller mer i år, og som ikke er pensjonister, få tilsendt brev fra Nav. ( ) Men brevet fra Nav vil ikke vise beregninger av pensjonen.

Det vil gi generell informasjon om det nye regelverket, og henvise til nettjenesten Din pensjon på , der den enkelte kan beregne pensjonen sin. Den enkelte kan også ringe et eget telefonnummer for å få veiledning om pensjon og hjelp til å beregne pensjonen. Den enkelte vil også kunne få bistand på sitt lokale Nav-kontor.

Med ett unntak kan alle som tar ut valgfri pensjon fra 62 år etter de nye reglene, jobbe så mye de vil ved siden av. Unntaket er offentlig ansatte (se egen omtale).

Allerede i årene 2008–2010 ble det gradvis innført regler som gjør at alle over 67 år kan jobbe så mye de vil uten trekk i pensjonen.

Alle som allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, det vil si som tar ut alderspensjon før 1. januar 2011, vil få akkurat samme alderspensjon som før. Den blir lik i desember 2010 og januar 2011. Men den årlige justeringen for å ta hensyn til pris- og lønnsveksten blir endret (se avsnitt om indeksering).

PENSJONSREFORMEN

Pensjonsreformen har nye regler for å tjene opp pensjon gjennom yrkeslivet. De angår bare de som er født i 1954 og senere.

Alle som er født fra og med 1954 og til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter både gamle og nye opptjeningsregler. Faktisk pensjon blir for disse årskullene en kombinasjon av de to beregningene.

På denne måten blir de nye opptjeningsreglene faset gradvis inn fra 1954-kullet til de er helt innført fra og med 1963-kullet.

I 2016 vil den første 62-åringen med litt pensjon fra nye opptjeningsregler kunne pensjonere seg. Vedkommende vil få 10 prosent av utbetalt pensjon etter nye opptjeningsregler og 90 prosent etter gamle. Så økes andelen pensjon etter nye opptjeningsregler, helt til de er fullt innført fra og med 1963-kullet.

For de aktuelle kullene går det an å få anslag på denne kombinerte alderspensjonen på (se egen sak).

Alle som er født før 1954 vil i hovedsak få pensjon etter eksisterende regler for opptjening. Altså ingen store endringer. Men også disse kan gå av valgfritt fra 62 år. Prinsippet om at årlig pensjon blir lavere desto tidligere pensjoneringen skjer, gjelder også disse.

GJELDER BARE NYE PENSJONISTER:

Levealdersjustering:

For alle som blir pensjonister etter 1. januar 2011 vil pensjonen bli justert etter levealder. Levalderjusteringen vil omfatte alle typer pensjoner, det vil si folketrygden, tjenestepensjoner og avtalefestet pensjon (AFP).

Levealdersjusteringen innebærer at den årlige pensjonen ved en gitt avgangsalder vil bli litt lavere for hvert nytt årskull, dersom levealderen fortsetter å øke. Bakgrunnen for dette er at hvert kull av pensjonister lever stadig lenger, og at antall pensjonister derfor øker i forhold til antall yrkesaktive.

Dette er en automatisk innebygd kuttemekanisme som skal dempe pensjonsutgiftene over tid hvis levealderen fortsetter å øke. Men den enkelte vil ikke få kuttet sin pensjon underveis i pensjonistlivet, kuttene skjer fra én årgang til den neste.

Den enkelte kan imidlertid kompensere for justeringen ved å utsette uttaket av alderspensjon.

Unntaket er tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor: De skal ikke levaldersjusteres frem til fylte 67 år. Det betyr at offentlig ansatte i to etterfølgende årskull får samme pensjonen frem til de fyller 67 år. Deretter blir pensjonen livsvarig litt lavere for den som er født sist, alt annet likt.

De som allerede er pensjonister før 1. januar 2011, blir ikke omfattet av levealdersjusteringen.

GJELDER BÅDE GAMLE OG NYE PENSJONISTER:

Indeksering:

Indekseringen – årlig justering av pensjonene - omfatter absolutt alle pensjonister, helt uavhengig av når de ble det eller blir det.

Dette handler om den årlige løpende justeringen av pensjonene for å ta hensyn til pris- og lønnsveksten i samfunnet.

Justeringen skal fra 2011 skje ved at den årlige pensjonen oppjusteres med lønnsveksten minus 0,75 prosentenheter.

Hvis lønnsveksten fra 2011 til 2012 ventes å bli 4,25 prosent, vil alle pensjoner i 2012 bli oppjustert med 3,5 prosent.

Hvis prisveksten blir 2,5 prosent – i samsvar med Norges Banks mål – vil kjøpekraften på alle pensjoner i dette eksemplet stige med 1 prosent. Oppjusteringen skal derfor sikre at alle pensjonistene får en andel av velstandsveksten som skjer fra år til år.

AFP I PRIVAT SEKTOR

Lovendringene ble vedtatt tidlig i februar. Arbeidsdepartementet skal lage forskrifter. Nye regler gjelder fra 1. januar 2011.

De som allerede har eller som tar ut AFP i løpet av 2010, får AFP etter gamle regler. De får beholde denne frem til de fyller 67 år. Da får de alderspensjon fra folketrygden.

Disse kan ikke jobbe så mye de vil ved siden av AFP, uten å få trekk i pensjonen.

Alle i privaat sektor med AFP-rett som pensjonerer seg etter 1. januar 2011, vil få AFP etter nye regler. Den er utformet som et livsvarig påslag på toppen av pensjonen i folketrygden. Det vil altså bli utbetalt også etter 67 år.

Jo senere etter fylte 62 år pensjoneringen skjer, desto høyere blir det årlige livsvarige AFP-påslaget.

De som pensjonerer seg fra 2011 vil kunne jobbe så mye de vil ved siden av, uten å få kutt i AFP-tillegg eller alderspensjonen fra folketrygden.

AFP OG TJENESTEPENSJON I OFFENTLIG SEKTOR

Vedtak basert på avtale i lønnsoppgjøret våren 2009. Regler og utkast til lovendringer har vært på høring.

Forlag om lovendringer sendes Stortinget til våren.

Fortsetter som før

I all hovedsak videreføres dagens regler for AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor.

Offentlig ansatte med særaldersgrenser får 66 prosent av sluttlønnen med full opptjening til de fyller 67 år.

Offentlig ansatte uten særaldersgrenser får AFP etter dagens regler fra de fyller 62 år til de fyller 67 år.

Offentlig ansatte vil dermed få samme årlige, livsvarige pensjon uavhengig av når de går av mellom 62 og 67 år. Eller før 62 år for noen med særalders grense . Offentlig ansatte som går av etter 67 år vil imidlertid kunne øke sin årlige pensjon ved å utsette pensjoneringen.

Til gjengjeld vil offentlig ansatte ikke kunne jobbe så mye de vil fra 62 til 67 år hvis de velger å ta ut pensjon. Hvis de velger å jobbe ved siden av, vil de få trekk i pensjonen.

Ved 67 år vil alle offentlig ansatte få alderspensjon fra folketrygden med et tjenestepensjonstillegg på toppen.

PRIVATE TJENESTEPENSJONER

Banklovkommisjonen under ledelse av professor Erling Selvig arbeider med forslag til lovendringer. Omfattende endringer er nødvendig. Fristen er 30. april i år.

Flere ting må avklares:

• Reglene må tilpasses for dem som allerede har private pensjonsordninger. I dag kan de bare utbetales fra fylte 67 år. Trolig blir det slik at de skal kunne utbetales med et redusert årlig beløp fra 62 år.
• Mange kan ha full opptjening ved fylte 62 år og dermed rett til full pensjon. Reglene er likevel slik at premiene ikke er fullt ut innbetalte, ved at mye av innbetalingene skjer mellom 62 og 67 år etter dagens regler.
• Det må avklares om det skal lages nye typer private tjenestepensjoner. Det foreligger en offentlig utredning som foreslår å lage en mellomting mellom de to ordningene som finnes i dag.

UFØREPENSJONEN

Det foreligger en offentlig utredning fra mai 2007 med forslag til nye regler. Et lovforslag skal sendes til Stortinget høsten 2010.

De nye reglene må omfatte dem som allerede er uførepensjonister og dem som kommer til å bli det i fremtiden.

Det må blant annet bestemmes om de skal gå over til reglene for alderspensjon når de fyller 62 år eller når de fyller 67 år.

Den offentlige utredningen foreslår en ny uføreytelse for fremtidens uførepensjonister. Etter forslaget skal de ikke få beregnet en pensjon som i dag, men de skal få en ytelse som er en prosentvis andel av inntekten i årene før de ble uføre.

Minstepensjonister må vente)

Private pensjoner i tidsklemme