Her smøres og lures det mest

34 prosent av de ansatte i norsk bygg- og anleggsbransje har i løpet av det siste året deltatt på sosiale arrangementer betalt av leverandører.

Det viser den ferske Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO), gjennomført av Perduco, Norstat og Næringslivets sikkerhetsråd NSR.

Ansatte i transport- og kommunikasjonsbransjen er de som deltok nest mest på slike leverandørbetalte arrangementer (31 prosent).

Samlet for ansatte i alle bransjer, svarte 20 prosent at de deltok.

Andelen er imidlertid sterkt fallende.

I 2006 hadde 36 prosent deltatt, viser undersøkelsen.

Forventer gjenytelser

- Det positive er at det fra 2006 har blitt en økende bevissthet når det gjelder sosiale arrangementer betalt av leverandør. Mange oppslag fra mediene og tiltak fra organisasjonene i arbeidslivet ser ut til å ha hatt en effekt som vi synes er veldig bra, sier seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i NSR.

34 prosent svarte «ja» på at «slike arrangementer skaper som regel forventninger om gjenytelser», omtrent like mange som året før.

Det er ikke NSR like fornøyd med.

- Det er urovekkende at en relativt høy prosent blant de som ikke har regler på dette, fortsatt har en høy forventning om gjenytelser i forbindelse med slike arrangementer, sier Røed Simonsen.

Mye underbetaling

15 prosent av de spurte i privat sektor kjenner til at det foregår prissamarbeid mellom ulike aktører.

Også her er det i bygg- og anleggsbransjen og hotell- og restaurantnæringen at kjennskapen er størst.

- Korrupsjon har blitt det store stygget ordet, og der tas det tak. Men strafferammen på prissamarbeid er like hard, så det anses som like alvorlig. Utbredelsen av de to ulovlighetene ser også ut til å være lik, ifølge undersøkelsen. Så hvor blir det av de store sakene om prissamarbeid, spør Røed Simonsen.

Én av fire norske bedrifter opplever at konkurrenter underbetaler sine medarbeidere.

Like mange, omtrent 25 prosent, ser også at konkurrenter unndrar skatter og avgifter.

22 prosent opplever at konkurrenter benytter seg av arbeidskraft som ikke har arbeidstillatelse, og på den måten får et ulovlig fortrinn i konkurransen.

- Gå grundigere til verks

Men hver tredje spurte svarer at de mener risikoen for å bli oppdaget er liten eller svært liten.

- Tiltroen til at skattemyndighetene avdekker slike forhold går jevnt i feil retning, sier Røed Simonsen.

- Hvorfor er tiltroen så lav?

- Det er mange kontroller. Men jeg tror det store antallet kontroller går på bekostning av dybden. Det er for mange overfladiske kontroller, mener han.

- Hvis en bedrift forventer å bli avslørt for et eller annet, men ikke blir det, er det ikke akkurat forebyggende. Gå litt ned på antallet kontroller, og ta heller grundigere for seg. Slå opp avsløringer i mediene, offentliggjør flere saker. Det tror jeg vil gi inntrykk av at hvis skattemyndighetene kommer, så kommer de virkelig. Da gjelder det å ha orden i sysakene, mener Røed Simonsen.

Bekymret

Funnene bekymrer skattedirektør Svein Kristensen.

- Det er bekymringsfullt at enkelte bransjer har en slik negativ utvikling, til tross for at kontrollmyndighetene bruker mye ressurser på dem, sier han.

Han påpeker at det i 2009 ble avdekket hele 67 milliarder kroner som ikke var ført til inntekt.

- Det er store tall, og det største i etatens historie. Det er særlig ved kontroll av næringsdrivende at det er økning, sier Kristensen.

Han mener den politiske viljen til å styrke arbeidet mot skattekriminalitet absolutt er til stede.

- I fjor ble det bevilget 100 millioner kroner til dette, og beløpet er doblet til 200 millioner i 2010. Dette gir oss mulighet til å sette inn flere ressurser, og forhåpentligvis demme opp for noe av utviklingen, sier han.

- Flere må ta ansvar

Kristensen etterlyser imidlertid flere til å være med å ta ansvaret:

- Først og fremst den enkelte skattyter og deres rådgivere – og selvsagt også offentlige etater hver for seg og i fellesskap. Vi har blant annet samarbeidsprosjekter med NAV, fiskerimyndighetene og med Tolletaten, for å imøtekomme utfordringene. I tillegg samarbeider vi aktivt internasjonalt med andre lands skattemyndigheter, sier skattedirektøren.

Han mener det er viktig at skattemyndighetene er synlige gjennom mange kontroller.

- De kan gjerne være avgrensede. Det skjer ofte i forbindelse med ulike bransjeaksjoner, der vi setter fokus på spesielle unndragelsesformer og skaffer etaten oversikt over utfordringene i bransjer. Vi har også mange grundige kontroller, og det er takket være store saker at vi avdekket cirka 24 milliarder i inntektskorreksjoner i 2009, sier han.

Tilsvarende tall var 20 milliarder i 2008 og 8 milliarder i 2007.

Han sier det er organisert betydelige ressurser i Skattekrimenhetene, som teller 150 medarbeidere.

- I tillegg jobber mange i spesialiserte grupper, for eksempel innen internprising, selskapsomdannelser, finans og utland. Dette har allerede gitt gode resultater og vi forventer å avdekke mange store saker framover, sier Kristensen.

Hvitvasking i hotell- og restaurant

Veldig få kjenner til konkrete eksempler på bestikkelser, smøring eller korrupsjon i sin egen bedrift. Andelen ligger stabilt på 2-3 prosent.

Men hele 17 prosent i bygg- og anleggsbransjen kjenner til slike eksempler innenfor sin egen bransje.

Da har respondentene blitt bedt om ikke å nevne eksempler de kun kjenner til fra media.

For hele privat og offentlig sektor, er det til sammenligning 10 prosent som vet om eksempler på korrupsjon i sin bransje.

Hvitvasking ser ut til å være mest kjent i hotell- og restaurantnæringen, hvor 11 prosent kjenner konkrete eksempler.