Les også:

–Det er lett å tenke at god avkastning i et fond skal vedvare, altså at de beste fondene skal fortsette å være de beste. Men slik er det ikke, sier Lars Qvigstad Sørensen til Bergens Tidende.

Han har studert avkastningen på alle aksjefond som har investert på Oslo Børs i perioden 1982 til 2008. Funnene er presentert i Sørensens doktoravhandling ved Norges Handelshøyskole.

Avhandlingen er en kalddusj for alle som tror at statistikken kan hjelpe dem med å velge det beste fondet.

• Resultatene for aksjefondene som har gjort det best, kan like gjerne skyldes tilfeldigheter som dyktighet.
• Det er klare tegn på udyktighet i de aksjefondene som har gjort det dårlig. Dårlige resultater kan altså ikke kalles uflaks.
• Aksjefondene som gruppe har ikke klart å slå markedet generelt.

Konsekvensen av funnene er at det er svært vanskelig for sparere og investorer å finne gode kriterier for hvilket fond man bør velge.

Listen over de beste fondene det siste året, eller de siste årene, er ikke til hjelp, ifølge forskningen.

–Fond som gjør det godt i én periode, gjør det ikke noe bedre enn andre i neste periode. Det er ingen persistens (varighet) i norske aksjefonds prestasjoner, sier Sørensen.

Dermed har ikke spareren på forhånd noen mulighet til plukke ut hvilket fond som er best. Det eneste spareren kan vite noe om, er kostnadene.

Alternativ

–Mine konklusjoner støtter dermed sentralbanksjef Svein Gjedrems. Han har etterlyst flere indeksfond som forvalter billig, sier Lars Qvigstad Sørensen.

Et indeksfond er et fond som forvaltes på en passiv måte. Det betyr at fondet investerer i aksjer som er representative for den valgte indeksen, for eksempel hovedindeksen (alle aksjene på Oslo Børs).

Fondet prøver altså ikke å slå markedet, men å speile det. Kostnadene blir da mye lavere enn ved aktiv forvaltning, hvor forvalterne selv velger hvilke aksjer fondet skal investere i.

–Med et indeksfond vet du hva du får: Markedsavkastningen minus litt kostnader, sier han.

–For aktivt forvaltende fond er det like sannsynlig at du får mer som mindre avkastning. Samtidig kan du være sikker på at kostnadene er høyere, sier Lars Qvigstad Sørensen.

Derfor kan indeksfond være et godt alternativ for sparere og investorer som vil sette penger på Oslo Børs, mener han.

–Det billigste kan være det beste, sier Sørensen, som tidligere har jobbet i Norges Bank. Nå jobber han med risikoanalyse i et selskap i Sveits.

Dårlige fond fjernes

I forskningen har Sørensen både sett på fond som har forsvunnet i perioden, og fond som eksisterer i dag. Totalt er det snakk om nærmere 100 fond.

–Fondene som er gått ut, er de som har gjort det dårlig, og det er nok ikke tilfeldig. Det er dårlig reklame å komme ut på bunnen, sier han.

Sørensen presiserer at det er norske aksjefond han har studert. Derfor er det vanskelig å si om konklusjonene også gjelder fond som investerer i internasjonalt.

Selv tror han høye kostnader kan være med på å forklare hvorfor norske aksjefond ikke viser særlige tegn til dyktighet.

–Det er godt mulig at fondene har dyktige forvaltere, men at kundens avkastning ikke blir mer enn ordinær når kostnadene er trukket fra, sier han.