For to måneder siden kom Katrine Rasdal hjem fra elevutveksling i Mexico.

- Et fantastisk år, og utrolig lærerikt, sier hun om oppholdet til Bergens Tidende.

Rasdal dro fra Norge da hun var 17, og hun har bodd hos en fattig mexicansk familie i byen Tuxtla i ett år. Samtidig har hun tatt andre året på videregående skole der.

- Ikke bare har jeg lært meg spansk skikkelig, jeg har også lært meg selv å kjenne mye bedre, sier Rasdal.

Prisen på elevutvekslingen kom på 66.000 kroner. Støtten fra Lånekassen utgjorde rundt 50.000 kroner, og foreldrene regner med å ha brukt rundt 30.000-40.000 kroner av egen lomme på hennes opphold. Det inkluderer lommepenger og ferie.

Igjen sitter Katrine med språk- og kulturkunnskap som overgår de fleste andre i hennes alder.

- Det er ingenting å si på prisen, sier pappa Anders Rasdal.

Han understreker at håndballinteressen til datteren også er kostbar og tror det ville kostet like mye å ha henne hjemme.

Sjekk prisen

Prisen på et elevopphold i utlandet ligger mellom 40–110.000 kroner, alt etter hvilket land og program man velger. Tyskland er det rimeligste alternativet, mens Australia er dyrest.

Student Olav Schewe ga nylig ut boken Utvekslingselev – et skoleår i utlandet, og han har selv vært på elevutveksling til både Tyskland og USA.

Schewe anbefaler alle å sette seg inn i hva de ulike organisasjonene faktisk dekker av kostnader, før foreldre og elv bestemmer seg for program.

- Det kan se billig ut på nettet, men så kommer det gjerne uforutsette utgifter som forsikring, visumkostnader og skolebøker i tillegg, sier Schewe.

Han tror den enkelte familie må regne med rundt 20.000–40.000 kroner i ekstrautgifter, alt avhengig av hvilken organisasjon man reiser ut med, og til hvilket land.

Stipendordninger

Hvis eleven reiser ut på andre året på videregående, kan hun eller han få skoleåret godkjent som utdanning, og få støtte fra Lånekassen.

Alt etter hva foreldrene dine tjener og hvor mange søsken du har, kan du få utbetalt mellom 38.570 kroner og 72.700 kroner, i tillegg til reisestøtte. De fleste utvekslingselever får ifølge Lånekassen rundt 50.000 kroner i støtte.

- Jeg reiste ut med et håp om å få året godkjent, sier utvekslingselev Rasdal.

Om skoleåret ikke blir godkjent, omgjøres Lånekasse-stipendet til lån. Det har Katrine sluppet. Med alle nødvendige papirer i orden har hun startet på Fana Gymnas i tredje klasse.

Utfordrende.

Selv om året i Katrine Rasdals øyne har vært fantastisk, opplevde hun som mange andre både hjemlengsel og kultursjokk.

- Det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg prøvde å dra uten forventninger, men jeg hadde så mange ubevisste forventninger likevel, sier hun.

Selv om de langt fleste trives med utvekslingsoppholdet, er det rundt fem prosent som avbryter oppholdet, ifølge utvekslingsorganisasjonene. Årsakene er sykdom, brudd på regelverket eller at man finner ut at opplevelsen ikke var noe man egentlig ønsket.

Motivasjon

Utvekslingsekspert Schewe tror det er langt flere enn de som reiser ut i dag som er modne nok til å gjøre det. Men han anbefaler å ta en alvorsprat rundt middagsbordet før den endelige avgjørelsen blir tatt.

- Det er viktig å være motivert og ha realistiske forventninger, Et utvekslingsår er ikke det samme som ferie, sier han.

Selv om utvekslingselev Katrine Rasdal synes det er kjempedeilig å være hjemme igjen, har året gitt mersmak.

- Jeg kunne tenke meg å studere i utlandet senere, og i alle fall ta et friår til å reise etter videregående, sier hun.