Ikke etikk i hele Oljefondet

Statens pensjonsfond utland – best kjent som Oljefondet – har etiske retningslinjer for hvilke selskaper fondet skal kjøpe aksjer i. Disse prinsippene gjelder imidlertid ikke for statsobligasjoner, der omtrent 15 prosent av fondets 2600 milliarder kroner er investert.

En obligasjon er et gjeldsbrev som sier at utstederen skylder innehaveren penger. Når oljefondet eier andre lands statsobligasjoner, betyr det i praksis at fondet har lånt ut penger til andre lands regjeringer.

– Det er snakk om helt betingelsesløse lån til stater. Da blir det problematisk når de samme statene er involvert i menneskerettighetsbrudd, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til Aftenposten.no.

Ønsker retningslinjer

Sammen med organisasjonene Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Slett U-landsgjelden har Egenæs sendt et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen med krav om å se på muligheten for å endre denne ordningen som gjør at etikk ikke blir vurdert når det gjelder statsobligasjoner.

Hverken Egenæs eller Thommesen ønsker å trekke frem enkeltland som fondet bør unngå å kjøpe statsobligasjoner fra, men begge trekker frem at Norge eide mye av Israels gjeld under angrepene på Gaza-stripen ved årsskiftet 2008/09.

Et annet land som blir nevnt, er Russland der fondet eier rundt en milliard kroner i form av statsobligasjoner.

– Jeg sier ikke med dette at man ikke skal investere i statsobligasjoner fra Israel eller Russland. Målet er ikke å svarteliste noen land, men å se om internasjonal lov blir fulgt, sier Egenæs.

- Lite sannsynlig

Foreløpig har ikke finansminister Sigbjørn Johnsen svart på brevet fra de seks organisasjonene. Men til Aftenposten.no sier han at det er lite sannsynlig at han vil innføre nye, etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer i obligasjoner.

– Forholdet til land er noe utenrikspolitikken skal ivareta. Det er den viktigste forklaringen, svarer han kontant.

– Men dere har slått fast at dere ikke skal kjøpe statsobligasjoner fra Burma. Hvorfor ikke gjøre det samme med andre land som bryter menneskerettighetene?

– Det kan også bli aktuelt overfor andre land hvis en enstemmig verdensopinion fordømmer dem slik som de gjør med Burma, svarer Johnsen.

- Ikke politikk

Ida Thommesen i Changemaker er uenig.

– Det er jo akkurat det samme argumentet som ble brukt da man først foreslo å ha etiske retningslinjer for aksjeinvesteringene. Det er helt feil. Dette handler om rettigheter, ikke politikk.

KrF-forslag sablet ned

De etiske retningslinjene i Oljefondet er blitt styrket og utvidet flere ganger etter at de ble innført i 2004. Nylig kunngjorde finansministeren at etikken skal styrkes ytterligere. Han fortalte Aftenposten at han er bevisst det faktum at man i utlandet legger merke til hvilke selskaper Oljefondet investerer i, og at dette har en innvirkning på Norges omdømme i utlandet.

Men han ønsker likevel ikke å åpne for å styrke etikkarbeidet ytterligere ved å utvide Etikkrådet, gruppen som skal sørge for at fondet følger sine egne regler. Det gjør heller ikke Stortinget. Fredag i forrige uke ble et forslag fra tre KrF-representanter, som åpnet for å bevilge mer penger til Etikkrådet i revidert statsbudsjett, avvist med 98 mot 6 stemmer.

Stortinget vil ha etiske statsobligasjoner

Snart kommer svaret på om Oljefondet skal få anledning til å svarteliste andre land enn Burma. I fjor ba stortingsflertallet Regjeringen om en nærmere gjennomgang av mulighetene for å videreutvikle fondets etiske retningslinjer også for investeringer i statsobligasjoner.

– Det virker ikke som om finansminister Sigbjørn Johnsen er særlig positiv til å endre?

– Oljefondets årsmelding pleier å være i mars-april. Da må Regjeringen gi en begrunnelse for hvorfor det eventuelt ikke er mulig å lage etiske retningslinjer for statsobligasjoner, sier Hans Olav Syversen, stortingsrepresentant for KrF. – Jeg veldig spent på hvordan de avviser stortingsflertallets ønske om å få en vurdering av hvordan man kan fremme etikk på dette området, sier Syversen.