Glem billig sprit og bacon. Er det én ting du burde ha skaffet deg i Strömstad og ikke i Norge, er det gjeld du ikke får betalt før inkassoselskapet slår på tråden. I Norge er salæret på en middels stor inkassosak nemlig 25 ganger høyere enn det svenske, og det stopper ikke der: Mens den norske staten krever mer enn 6000 kroner i gebyrer for en sak som går helt til utlegg og trekk i lønn, nøyer svenske myndigheter seg med 800 kroner. Nesten uansett hvordan man vrir og vender på regnestykkene, møter en nordmann med ubetalt gjeld langt tøffere vilkår enn søta bror. Her er ett eksempel: Betaler du gjelden din på 15 000 kroner umiddelbart etter at inkassoselskapet har sendt deg regning, må du ut med 2025 kroner i salær. I Sverige er salæret på 160 kroner. Tar det mer enn to uker før du betaler, er regningen i Norge 4050 kroner. Svenskene må fortsatt bare ut med 160 kroner.
Liten gjeld, stort gebyr.
Selv når gjelden er på beskjedne 2350 kroner, blir det dramatiske forskjeller. Om denne saken løper helt til du blir trukket i lønn, skal det offentlige ha 5616 kroner i gebyr og moms, inkassobyrået skal ha 2714, og når også byråets møtefullmektig i forliksrådet har fått sitt, kommer gebyrer og salærer opp i 8806 kroner. Det er mer enn tre ganger så mye som hovedkravet. Svenskene må ut med 1350 kroner, og da er både staten og byrået fornøyd. - Inkassobyråene er blitt tvunget til å være uhyre effektive, sier administrerende direktør Mats Bolinder i Svenske Inkassoforeningen. De svenske salærene har vært strengt regulert siden 1970-tallet. - Jeg tror ikke de regulerte satsene har hatt noen betydning for betalingsmoralen. De fleste synes fortsatt det er dyrt.
Overrasket.
I Norge legges det ikke skjul på at høye avgifter skal skremme dårlige betalere. Høye inkassogebyrer skal også gi pene overskudd til statskassen. Likevel synes statssekretær Trond Prytz i Justis- og politidepartementet at svensketallene er spennende. Han har ikke sett dem før. Men noen umiddelbar tilnærming til det svenske gebyrnivået, lover han ikke. - Jeg har ikke nok kjennskap til saken til å si det. Men vi registrerer at svært mange er opptatt av de inntekter som tilfaller inkassobransjen. Vi tar med oss dette i det videre arbeidet med å reformere systemet. Prytz har tidligere uttalt at høye gebyrer må til for å virke avskrekkende på folk som står i fare for å havne i gjeldsproblemer. Men han har ikke sett noen dokumentasjon på denne sammenhengen. - Vi legger til grunn at inkasso bør koste for å beskytte fordringsvernet. Men ut fra det hensynet kan gebyrene ligge lavere enn i dag, sier han. Statssekretæren viser til reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet, som trer i kraft neste år. Da kan kreditor bringe gjeldskravet rett til namsmannen, uten å måtte gå veien om forliksrådet. Dermed sparer skyldneren gebyrer og salærer for drøyt 1426 kroner.
