Ifølge statssekretær Ole Morten Geving (Sp) er det to hovedgrunner til at den nye loven kommer.

–Det ene er at vi skal sikre bedre vern for investorer og kunder ved å sikre at de rådene de får, er godt dokumentert og riktige. Det andre er i samarbeid med Finanstilsynet og Økokrim å hjelpe til med å avdekke mistanke om innsidehandel, sier han.

Forbrukerrådet er positivt til lovendringen.

–Dette innebærer en stor forbedring av forbrukervernet, sier underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Kritikk

Høsten 2008 sendte Finansdepartementet ut forslag om verdipapirforskriftens regler om lydopptak på høring. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen var da kritiske til lovforslaget som nå er vedtatt. De viste blant annet til at forslagene om å utvide virkeområdene til alle investeringstjenestene går lenger enn Norges EØS-forpliktelser.

De mente i tillegg at forslagene reiser sentrale problemstillinger rundt personvern både for ansatte og kunder. Dessuten mente de at eventuelle fordeler ved utvidelsen av reglene ikke står i rimelig forhold til de ulempene og kostnadene foretakene påføres.

Også Datatilsynet hadde innvendinger. «Datatilsynet er av den klare oppfatning at forslagets formål ikke er proporsjonalt med tiltakene som innføres. Særlig er oppfatningen basert på at omfattende opptaks- og dokumentasjonskrav ikke vil være tilstrekkelige for å sørge for beskyttelse av investorer og økt kontrollmulighet. Tiltaket kan således ikke antas å være formålstjenlig.»

Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er skuffet og overrasket over at ingen av innvendingene deres er tatt hensyn til.

–Vi vil advare mot at det innføres særnorske regler samtidig som EU-kommisjonen har spørsmålet om lydopptak til vurdering, sier Osland.

(FNO) ble etablert 1. januar av FNO og Sparebankforeningen, og representerer finansnæringen i Norge.

Ikke gehør

Osland påpeker i tillegg at flertallet i Stortingets finanskomité da saken ble behandlet, la til grunn at de nye reglene skulle være fleksible, slik at mindre banker og bankenes filialnett ikke ble underlagt unødvendige organisatoriske krav.

–En slik fleksibilitet ser vi ikke spor av i forskriften. Vi planlegger om kort tid å sende et brev til Finansdepartementet der vi ber om at saken vurderes på ny og at iverksettelsen utsettes, fastslår han.

Store investeringer i nye tekniske systemer er ifølge Osland et annet argument for å droppe pålegget.

–Bankene pålegges store investeringer i nye tekniske systemer, og må gjennomføre organisatoriske endringer for å håndtere dette. Det vil være både kostbart og vanskelig å håndtere i praksis når man bare skal ta opp den delen av telefonsamtalen som gjelder investeringstjenesten, sier han.

Han påpeker at de da vil måtte slå av og på båndet, alt etter hva samtalen dreier seg om. Det utgjør en risiko for lagring av overskuddsinformasjon. –Det er problematisk i forhold til regelverket om personvern.

Jorge Jensen sier at Forbrukerrådet har gjennomført over 60 undersøkelser undercover.

–Hvis bransjen hadde vært renhåret, ville forskriftsendringen vært litt «overkill». Men i undersøkelsen vi har gjennomført, fant vi i over halvparten av tilfellene brudd på direktivet som handler om investeringsrådgivning. Det er en indikasjon på at vi trenger innstramming, sier han.

Strengere i Sverige

Reglene gjelder ikke romavlytting, og vil ikke gjelde når samtalen foretas ved møter i bankenes lokaler.

Statssekretær Ole Morten Geving avviser kritikken.

–Vi mener det er fullt mulig å lage hensiktsmessige løsninger. Selv om det vil innebære merarbeid for bedriftene, vil det sikre verdifull informasjon om økonomisk kriminalitet og innsidehandel, sier han.

En eventuell henvendelse fra FNO vil han avvente før han kommenterer den spesielt.

–Men det er etter mitt syn ikke snakk om å pålegge banker og deres filialer unødvendige organisatoriske krav. Det er nødvendig at også banker som er verdipapirforetak, og som yter et begrenset tjenestespekter, underlegges reglene om lydopptak. Både hensynet til investorvern og hensynet til å kunne føre et effektivt tilsyn og kontroll med regelverket, taler for dette.

Ifølge Geving er reglene i Sverige strengere, ettersom man der må lagre alle opptak ved meglerbordet i fem år. I Danmark er det ingen krav om lydopptak, mens det i Storbritannia er regelverk på nivå med det Norge innfører nå.

–Det vil alltid være en avveining mot personvernhensyn, men i denne sammenheng mener vi hensynet til å avdekke økonomisk kriminalitet og innsidehandel må veie tyngre, sier han.