Kraftig vekst i studielån

Hyller på hyller med tykke, dyre bøker. Titler som Algebra Topology. Fysiske størrelser.

Semesteret er bare noen få dager gammelt, men allerede nå er de tre studiekompisene Jarle Stavnes (20), Leif Harald Karlsen (21) og Jørgen Lye (21) på pensumshopping.

De presser seg inn mellom hyllene i bokhandelen på Frederikkeplassen ved Universitetet i Oslo.

Det er metervis av bøker å bli klok på. Metervis av bøker å svi av studielånet på.

- Det går noen tusenlapper de første ukene. Det er jo helt nødvendig å låne penger for å få råd til alt, sier Leif Harald Karlsen, som starter andre året på matematikkstudiene.

Milliardvekst

Denne uken er semesteret i gang for fullt ved universiteter og høyskoler og andre private skoler i Norge. Og aldri før har studentene måttet låne mer penger for å få studiehverdagen til å gå opp.

I 1989 hadde en student 152.867 kroner i studielån i snitt etter endt utdanning. En student som er ferdig i dag, har derimot 225.894 kroner i lån.

Tilsammen har den totale langsiktige studiegjelden til nordmenn økt med 13 prosent, fra 94 milliarder i 2005 til 106 milliarder i fjor. Alle beløpene er justert til dagens kroneverdi.

- Dagens studenter tar opp større lån enn før. Det er det ingen tvil om, sier Astrid Mjærum, informasjonsdirektør i Lånekassen.

Siden 2005 er det kommet til rundt 100.000 nye studenter som søker om lån, ifølge Lånekassen.

Blir lån ved stryk

Grunnen til den eksplosive veksten i studentenes studielån er ikke bare at de tar opp mer lån. Før var det øvre tak på hvor mye flittige og ikke fullt så flittige studenter kunne låne til studier. Nå er det opp til hver enkelt student å velge hvor mye man vil låne.

- Regelverket har en mindre grad av passe-på-holdning, sier Mjærum.

I tillegg kan dagens studenter låne mer penger til skolestøtte til privatskoler og til studier i utlandet.

Og mens strykkarakter tidligere ikke fikk betydning på lånet, kan man nå risikere å få gjort om 40.000 kroner fra stipend til lån hvis man ikke leser nok og stryker på eksamen.

Nødvendig

Jarle Stavnes tar opp en relativt tykk algebrabok, skanner den på den selvbetjente prissjekkeren og registrerer at matematiske formler holder en stødig dyr pris om dagen, 500 kroner.

De tre realfagsstudentene vil studere i mange år og har ingen planer om å stoppe etter mastergraden.

- Har lyst til å forsøke meg på en doktorgrad, sier Karlsen.

Og en del av økningen i studiegjelden henger nettopp sammen med at flere tar lengre utdanning.

- Studentgruppen er også i ferd med å endre seg, flere tar ekstra utdanning eller etterutdanning etter å ha jobbet noen år, sier Mjærum i Lånekassen.

Mange år på lesesalen og høyt studielån får imidlertid ikke de tre guttene til å sove dårlig om nettene i studiestartukene.

- Nei, det er jo litt tidlig å tenke gjeld nå. Utdanning er godt investerte penger, og jeg tror det går fint å betale dem tilbake, sier Jørgen Lye, som begynner på tredje året med fysikk denne uken.

Bekymringsløse

Leder i Norsk Studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen, tror de fleste studenter er bekymringsløse for sitt eget studielån.

- Det er ikke så mange som tenker på det som en bekymring. De er bevisst på at de ønsker å komme seg gjennom studiene, sier hun.

I semesterstartsolen på Frederikkeplassen sitter venninnene Urtina Gjoshi (21) og Silje Karoline Waggestad Dalby (20).

- Jeg har ikke helt oversikt over hvor mye jeg har i lån og tenker ikke så mye på det egentlig, annet enn at jeg er nødt til å betale det ned, sier Waggestad Dalby, som starter på femte semester i historie i disse dager.

33.897 saker til inkasso i fjor

Inkassogjelden fra tidligere studenter som ikke greier å betale studielånet sitt var i fjor på 4,4 milliarder kroner fordelt på 33.897 inkassosaker. Men ifølge Lånekassen er det ikke slik at folk har større problemer med å betale studielånene sine nå enn tidligere.

- Nordmenn greier å betale tilbake studielånet, og det er oftest de som har lite lån som ikke greier å betale tilbake det de har lånt, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

Antall inkassosaker har holdt seg relativt stabilt de siste årene. I 2008 var det 4,1 milliarder kroner fordelt på 32.960 saker.