Rundt 4,2 millioner kredittkort finnes i norske lommebøker, og nordmenns samlede kredittkortgjeld til de største markedsaktørene er på 28 milliarder kroner.
–Jeg prøver å bruke kredittkort så lite som mulig, for det kan ta lang tid å nedbetale alt. Men jeg har hørt at det er smart å bruke kredittkort i utlandet, sier Martin Knutsen (25) til Bergens Tidende.
Han er på XXL i Åsane i Bergen for å kjøpe pulsklokke. I dag lar kan kredittkortet ligge og bruker vanlig VISA i stedet.
Prissammenligningen Bergens Tidende har gjort viser at det er store forskjeller mellom de ulike kredittkortene når det gjelder rente og gebyrer. Uttak av kontanter kan bli dyrt hos enkelte av selskapene, mens kjøp av varer og tjenester er gebyrfritt hos alle. Både bankene og Forbrukerrådet sier kredittkort i hovedsak bør brukes til varekjøp.
Selskap gir svindelhjelp
–Ved kjøp av varer og tjenester kan du få hjelp av kortutsteder dersom du blir svindlet. Kortselskapet står mye sterkere i en tvist enn den enkelte forbruker, sier Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet.
Han sier det finnes mange tilfeller hvor det lønner seg å betale med kredittkort og fremhever spesielt betaling på Internett og i utlandet.
Kredittkjøpsloven gir deg nemlig rett til å fremme pengekrav for mangelfull vare eller tjeneste mot den som har gitt deg kreditten. Men du må ha handlet hos en næringsdrivende og forsøkt å løse saken selv først.
–For noen år siden hadde mange problemer i forbindelse med kjøp av time share-leiligheter i Spania. De som hadde betalt med kreditt, fikk igjen mye av pengene etter at kortselskapet hadde tatt saken. De som betalte direkte, tapte alt.
–Glemmer at det er gjeld
De fleste kortene inneholder også en form for reiseforsikring. I tillegg tilbyr noen selskaper også andre forsikringer og rabatter.
–Det er ikke alle disse forsikringene som er så gode, med de er bedre enn ingenting, sier Jensen.
Trass i fordelene med å bruke kredittkort, fremhever forbrukerekspert Jensen at man må være på vakt.
–Noen glemmer at å bruke kredittkort faktisk er å ta opp et lån som må tilbakebetales som all annen gjeld, sier han.
Tall fra Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) viser at prosentandelen misligholdte kreditt- og forbrukslån økte under finanskrisen.
–Dette handler blant annet om selvdisiplin, sier forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
En undersøkelse fra SIFO viser at tre av fire hadde betalt ned hele beløpet ved forfall på siste kredittkortregning.
Kortet i fryseren
–De fleste har kontroll, og det er ingen forbrytelse ikke å nedbetale alt ved første forfall. Men noen har ikke tilstrekkelig oversikt. De fører ikke budsjett og har derfor heller ikke kontroll på hvilke regninger som kommer. Andre lar seg friste over evne og mangler økonomisk selvdisiplin. Disse bør kanskje vurdere å klippe kortet i to, sier Poppe.
Han forteller om et eksempel fra Storbritannia hvor en dame puttet kortet i en pose med vann og lot det ligge i fryseren for å få det på avstand. På den måten hadde hun et kort hvis det ble krise, men også tid til virkelig å tenke seg om hver gang hun ville bruke det, mens hun ventet på at isen skulle smelte.
Flere får også problemer på grunn av uventede begivenheter som for eksempel sykdom, arbeidsledighet eller skilsmisse.
Poppe mener varsellampene bør blinke når man må ta opp ny kredittgjeld for å dekke den gamle.
–Hvis du ikke engang klarer å betale de månedlige rentene, har du problemer. Da vokser lånet raskt, sier Poppe.
Nordmenns forbruksgjeld øker og er nå på rundt 44 milliarder kroner. Martin Knutsen (25) styrer som regel unna kredittkjøp. - Men noen ganger kan det være greit hvis du trenger noe dyrt før lønnen har kommet, sier han.
