Leverandører redd for dagligvarekjedene

Les også:

I februar 2010 satte Regjeringen ned Matkjedeutvalget. Målet var å se hvem som satt på makten i norsk dagligvarebransje. Både produsenter, leverandører og kjeder skulle kalles inn til samtaler.

Men utover våren i fjor måtte et forundret maktutvalg fastslå at de ikke fikk tatt de samtalene utvalget trengte for å bli kjent med maktforholdene.

Folk kviet seg for å stille opp. På grunn av frykt – både for represalier, egen fremtid og for å avsløre forretningshemmeligheter.

For at utvalget i det hele tatt skulle få gjort jobben sin, måtte de leie inn revisor- og rådgivningsselskapet KPMG til å gjennomføre lukkede intervjuer.

Mye på spill

Aftenposten har fått tilgang til den konfidensielle KPMG-rapporten som rådgiverne har laget for utvalget. Hele dokumentet bærer preg av at kildene ikke har turt eller villet dokumentere sine påstander selv til KPMG fordi de er redde for mulige konsekvenser av å bli identifisert.

«Enkelte potensielle bidragsytere som KPMG har vært i dialog med, har likevel ikke ønsket å la seg intervjue på grunn av det de betegner som frykt for å bli identifisert og utsatt for represalier», skriver KPMG i rapporten fra 4. februar i år.

Mye står på spill for de store aktørene. På den ene siden er det fire store kjeder som hver har store markedsandeler. På den andre siden sitter åtte store leverandører og produsenter med makt over store deler av varene som er tilgjengelige i Norge.

Det ble omsatt for 138 milliarder kroner i norske dagligvarekjeder i 2010. Dermed er private formuer, børsnoterte selskaper og store eierinteresser på spill – både blant leverandørene og dagligvarekjedene.

Mye frykt

Rapporten fra KPMG er med som grunnlag for de vedtak utvalget vil offentliggjøre 13. april.

Det er flere eksempler i rapporten der det vises til frykt. Mens noen kilder uten blygsel har avgitt dokumenter, har andre kun ønsket å gi muntlige referater av dokumentasjon.

De begrunner dette med «at slik «konkretisering» vil kunne øke risikoen for å bli identifisert og utsatt for negative konsekvenser», skriver KPMG.

Dermed var det ikke bare utvalget og dets sekretariat som fikk problemer – også KPMG møtte fryktkulturen i dagligvarebransjen.

Frykten informantene kjenner på, kommer særlig fra de forhandlinger mellom kjeder og leverandører som foregår hvert år.

Her møter leverandørene stadig trusler om at kjedene kaster ut varene deres fra butikkene sine om de ikke får det som de vil i forhandlingene – og at dette «aktivt benyttes av kjedene som ledd i sin maktdemonstrasjon».

Maktforskyvning

De samme leverandørene forteller også at kjedene viser liten vilje til å møte leverandører «som på forhånd ikke har gitt inntrykk av å være villig til å innfri kjedenes forventninger til forbedrede betingelser for kjedene».

Det er samtidig enighet om at store leverandører med sterke merkevarenavn har hatt, og fortsatt har en maktposisjon i bransjen.

KPMGs kilder viser blant annet til at «de store leverandørene bruker sin posisjon til å presse gjennom prisøkninger». Dermed er det de store leverandørene som dominerer i butikkenes hyller, og dette går ut over mindre leverandører.

Tause utvalgsmedlemmer

- Frykt, ja. Det tror jeg er feilinformasjon, og det er behandlet i rapporten fra KPMG som ikke offentliggjøres før 13. april når utvalget kommer med sin innstilling. Men den kan jeg ikke kommentere, sier direktør Thomas Angell i handelsorganisasjonen HSH.

- Er du fornøyd med den retningen arbeidet i utvalget tar?

- Jeg kan egentlig ikke kommentere noen ting, sier Angell.

Heller ikke Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes forening ønsker å kommentere forholdene utvalget har arbeidet under.

- Jeg ser frem til at utvalgets rapport blir offentliggjort, sier Hasselgård.

Gro Tvedt Anderssen i Forbrukerrådet ønsker heller ikke å kommentere dette før utvalget offentliggjør rapporten.

Aftenposten fikk ikke tak i landbrukets representant i utvalget, Aina Bartmann, i går.