Nå kjøper vi fond

Les også: Slik sparer du i turbulente tider

Aksjefond har vært den store taperen i det norske sparemarkedet de siste årene.

Ved inngangen til 2002 hadde norske privatpersoner 30 milliarder kroner i aksjefond. Da 2007 nærmet seg slutten hadde nordmenn solgt seg ut for hele 13 milliarder.

Fondskundene fortsatte flukten i 2008, et år fondsanalytikerne i Morningstar omtaler som et «annus horribilis».

Det ble innløst fondsandeler for 1,3 milliarder kroner, og antallet privatpersoner som sparer i fond falt med 3 prosent, ifølge tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF).

Hvilket fond er best? Sjekk Aftenpostens fondslister.

Den store overraskelsen

Men det vonde fondsåret 2008 markerte også bruddet på en årelang trend: I løpet av de tre siste månedene av 2008 – mens det raste på verdens børser – nettotegnet nordmenn seg for 2,5 milliarder kroner i fond.

I januar fortsatte trenden; fra oktober til og med januar har nettotegningen i aksjefond vært hele 3,4 milliarder kroner.

VFF har aldri opplevd en større nettotegning i noen registrert firemånedersperiode.

- Har nordmenn blitt smartere fondssparere, som selger seg ut mens børsen stiger, og kjøper seg opp når det faller?

- Vi ble veldig positivt overrasket over at nordmenn begynte å kjøpe seg inn igjen da det var som verst i markedet, sier Torje Gundersen, investeringsanalytiker i DnB NOR Kapitalforvaltning.

DnB NOR-konsernet, som er landets største fondsforvalter, mistet hele 8 prosent av fondskundene sine i 2008. Gundersen har foreslår at følgende kan ha skjedde da det snudde:

- Det kan tenkes at mange av dem som ikke kom seg inn før forrige oppgang fortsatt tror at norske bedrifter er en god investering på lang sikt, sier Gundersen.

- Myten om at nordmenn kjøper på topp og selger på bunn har jo stått sterkt, men er blitt vesentlig avkreftet i den senere tid, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i VFF.

Interessert i fond? Her er årets heteste fondstips

Verst i øst og nord

Finanskrisen førte til at verdensindeksen ble halvert i 2008; utrolige 210 billioner kroner forsvant fra verdens børser på ett år. Vi har undersøkt hvor ille dette har gått utover det norske fondsmarkedet.

Resultatet er ikke lystig lesning: Alle de 20 fondsforvalterne som er medlem av VFF har minst ett fond som har falt mer enn 35 prosent fra februar 2007 til februar 2008.

Verst har det gått i Øst-Europa – og her hjemme: Blant Morningstars 83 fondskategorier var norske aksjer blant de fire kategoriene som falt mest i fjor.

Fra hovedindeksen på Oslo Børs nådde toppen på 523 i mai 2008, duppet den helt ned under 200-tallet mot slutten av året, med en bunn-notering på 180.

- Årsaken til at det gikk dårlig i 2008 er den samme som årsaken til at det har gått bra tidligere: Rekordhøy belåning i banker og husholdninger og, i tillegg for Norge, et kraftig fall i oljeprisen, sier Peter Warren, investeringsdirektør i WarrenWicklund Asset Management AS.

Carnegies Øst-Europa-fond er blant verstingene, blant VFFs medlemmer, med et verditap på hele 73 prosent.

- Hva gikk galt i fjor?

- Hovedforklaringen er at fondet var eksponert mot tyrkiske banker og illikvide eiendomsaksjer i regionen. Når det er sagt var fondets utvikling naturligvis svært utilfredsstillende, og vi arbeider hardt for å hente inn det vi har tapt. 2009 har begynt med en betydelig bedre utvikling enn sammenligningsindeksen hittil, sier Andreas Kriland i Carnegie Asset Management.

Tre av forvalterne har ingen fond som har levert positiv avkastning i denne perioden.

Fondene som har levert positiv avkastning har enten holdt seg lengst mulig borte fra aksjemarkedet (obligasjonsfond), eller de har gitt avkastning ved fallende kurser (short-fond).

Hermetikk og poteter

Lasse Ruud vet ikke om vi har vært gjennom det verste på Oslo Børs.

- Men bunnen vi hadde noen uker før jul var nesten 100 prosent høyere enn bunnen under den forrige kraftige nedturen fra høsten 2000 til senvinteren 2003. Det norske aksjemarkedet har oppført seg ganske normalt; to skritt frem og ett tilbake. Det globale aksjemarkedet har oppført seg mer unormalt.

- En global topp ble nådd høsten 2007, men nå er verdensindeksen nesten tilbake der den var ved forrige store bunn senvinteren 2003 – to skritt frem og to tilbake, sier Ruud.

- Det er uvanlig i et tiårsperspektiv.

- Det at de fleste aksjemarkeder har gitt negativ avkastning målt over de siste 10 årene viser at markedet drives mer av lotto-mentalitet enn fundamentale fakta, mener Peter Warren.

Ruud tror ikke det vil fortsette slik.

- Hvis det å ta risiko som aksjeeier blir et nullsumspill, så får man jo mer igjen for å sette pengene i banken. Så lenge vi skal ha privat næringsliv må man få en høyere avkastning i aksjemarkedet enn i banken.

- Hvis ikke er vi mer over på hermetikkboks og poteter i hagen, mener Ruud.

Hvilket fond er best? Sjekk Aftenpostens fondslister.

Kritiserer langsiktig sparing

Peter Warren tar et oppgjør med forestillingen om fond som en langsiktig investering der man skal sitte stille med pengene uansett hvordan kursene går (se faktaboks med VFFs aksjesparingsråd.)

- Når markedene går godt blir man rådet til å bli stadig mer risikovillig. Det starter med at man blir rådet til å sitte med investeringer i minst 20 år. Så kortes det ned til ti år, og deretter fem år.

- Til slutt hører man at ingen som har holdt en aksje mer enn tre minutter har tapt penger, sier Warren.

Warren mener fondssparing handler om å allokere sparepengene basert på risikoviljen man har.

- Man må starte med å formulere sin risikoapetitt. Husk at aksjemarkedet gjerne blir halvert på et år. Kan man tåle det? Dersom man ikke tåler mer enn 10 prosent tap på et år, må man balansere porteføljen sin tilsvarende. Da kan man kjøpe obligasjoner eller sette pengene i banken. En annen mulighet er å sette pengene i kapitalgaranterte produkter, det er som opsjoner, du vet alltid hvor mye du kan tape. Du må imidlertid være meget bevisst på kostnadene ved bruk av sistnevnte, forklarer Warren.

Les også:

Han gir følgende eksempel:

- Ta Radiumhospitalets legater, de er avhengig av tillit og giverglede. Begge deler ville bli borte dersom man drev hasardiøs finansforvaltning og hadde store tap et år. Derfor har man konstruert en portefølje og vektet aksjemarkedsandelen slik at man kan tåle et markedsfall på 50 prosent uten å tape penger totalt sett. Porteføljen blir jevnlig rebalansert: Man selger når det er dyrt og kan kjøpe når det er billig. Det ble således realisert en rekke gevinster i 2006 og 2007. Alt i alt må man kunne si at denne porteføljen viste seg å være robust i 2008 idet den totalt var ned i underkant av 2,5 prosent, mens Oslo Børs falt 54 prosent, sier Warren.

Sparer du i fond? Del dine erfaringer med andre lesere i kommentarfeltet til høyre.

Les flere artikler om sparing og plassering på Aftenposten.no.

Les hva ekspertene anbefaler:

Interessert i personlig økonomi? Abonner på vårt nyhetsbrev her.

Hva tjente du egentlig i året som gikk? Søk i skattelistene her.