Nordmenn er dårlige på sparing

Til tross for at vi sparer dobbelt så mye nå som for ti år siden, har vi lite greie på hva vi driver med.

Slik konkluderer Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe.

–Det er en god ting å spare. Men altfor få har et klart formål med sparingen. Da ender pengene gjerne på bankkonto, som over tid gjør at man går glipp av muligheten for høyere avkastning, sier hun.

Sparing i bolig.

På flere punkter i Synovate-undersøkelsen, blant annet formål og tidshorisont for sparingen, kommer vi dårligere ut enn svenskene, og omtrent likt med danskene. Finnene er dårligst. Når det gjelder å spre sparepengene på flere typer investeringer, kommer vi dårligst ut av alle.

–Vi er verdensmestre på sparing i bolig. Vi strømmer til plassering som gir skatterabatt, sier Warloe, og viser til at eiendom har lav ligningsverdi.

–Er det så ille å spare i bolig da?

–Det er for så vidt fornuftig å eie fremfor å leie bolig. Men det kan være vanskeligere å få ut verdiene når man trenger dem. Man har gjerne ikke lyst til å bytte inn boligen i noe rimeligere, sier Warloe.

–Er ikke rammelån en god måte å få ut boligverdien uten å flytte?

–Jo, men jeg tror ikke det er for alle. Mange synes det er ukomfortabelt å låne på boligen for å ha til forbruk. Rådet fra meg er å drive langsiktig sparing som kan gi god avkastning – høyere enn om man bare sparer i boligen, sier Warloe.

Forventer for mye.

Hun mener svenskene er gode spareforbilder.

–I Sverige sparer en langt høyere andel i fond, aksjer og private pensjonsordninger, sier hun.

Men til tross for at svenskene sparer med høyere risiko enn oss, forventer vi å få like stor gevinst. Hele 43 prosent av nordmenn som kun sparer på bankkonto forventer å få 5 prosent avkastning eller mer.

–Det er ikke realistisk å oppnå så høy avkastning med en så lav risiko, mener Warloe.

Skylden.

Nordmenn skiller seg også ut ved å være dårlig på å balansere porteføljen etter store oppturer eller fall i aksjemarkedet.

–Mange gjør ingenting når verdien på aksjefondet har økt. De innser ikke at de da får høyere risiko – andelen av pengene som er investert i fond har økt. Da kan kombinasjonsfond være løsningen, slik at forholdet mellom aksjer og renter balanseres automatisk, sier Warloe.

Færre ønsker risiko, og flere godtar lavere avkastning enn før finanskrisen slukte millioner av sparekroner.

–Har kundene eller finans–rådgiverne skylden for tapene?

–Det er nok begge deler. Kundene har latt seg friste av oppadgående markeder og historier om store gevinster, uten å ta tenke på nedsiden, sier Warloe.

Har du pengene i madrassen, prøver du deg i fond, eller spiller du bare Lotto?

Prøv vår pengequiz og sjekk hva du kan om penger, lån og sparing. Ta pengequizen her!

Interessert i personlig økonomi? Meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Søk i skattelistene her.