Syv husholdninger pr. 100 000 husholdninger i Norge har mer enn 100 millioner amerikanske dollar (600 millioner norske kroner) i finansformue.
I bare fire land i verden er tettheten av «ultrarike» større. Det kommer frem i en ny rapport fra det verdensomspennende konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG).
Rapporten sammenligner tettheten av ultrarike globalt når det gjelder personlig finansformue, definert som kontanter, bankinnskudd, aksjer i børsnoterte selskaper, obligasjoner og forsikringer. Verdier i eiendom og selskaper der eieren er personlig aktiv er ikke tatt med.
Slår oljesjeikland
Det vil si at rundt 150 norske husholdninger sitter på minst 90 milliarder kroner i finansformue - nesten en fjerdedel av Statoils børsnoterte verdi. Kun skatteparadiser og rikingland som Sveits, Singapore og Østerrike kan skilte med større rikingtetthet pr. innbygger.
Norge slår både oljesjeiklandene Kuwait, Qatar og De Arabiske Emirater og asiatiske tigre som Hong Kong og Taiwan.
- For et såpass lite land som Norge, er dette tallet høyt. I USA, der befolkningstallet er betydelig høyere, har man rundt 3000 slike husstander. Årsaken er at Norge blir rikere og rikere, mye på grunn av naturressurser som olje, sier konsernsjef i BCG Hans-Paul Bürkner til Aftenposten.
Knuser likhetsmyten
Og antallet ultrarikinger bare vokser. For mens Norge i 2009 var nr. 7 på listen over andel ultrarike, klatrer vi oppover hvert eneste år til fjerdeplass i 2011. Professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten, kaller det «et paradoks».
- Dette slår ihjel myten om at vi ikke har så mange rike i Norge, og at enkeltpersoner ikke er ekstremt viktige for norsk økonomi. Det vitner om at vi begynner å få fremtredende økonomiske klasser - med en superklasse på toppen - selv om dette ikke er noe vi egentlig er villige til å innrømme, sier Grytten.
Han får støtte fra professor ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve.
- Det kan hende at vi har endret oss litt som samfunn, at rikdommen er blitt litt skjevt fordelt. Samtidig har man tidligere etterlyst flere kapitalister som kan bygge bedrifter og investere i norsk næringsliv, så sånn sett er dette positivt, sier Reve.
«The Norwegian dream»
Reve mener at «The American dream» nå lever i beste velgående i Norge.
- Det er relativt nytt at folk i stadig større grad ser at det er mulig å legge seg opp en formue og tjene seg rik i Norge. Noen vil sikkert mene at dette går ut over den norske likhetsmodellen. Samtidig må vi spørre oss om den modellen kan klare seg når alle andre i verden bruker en annen modell som aksepterer større forskjeller, sier Reve.
Grytten mener at Norge må tilpasse seg en global økonomi for å trekke til seg investeringer, og dermed også godta en rik overklasse.
- Så man kan si at vi er blitt mer amerikaniserte, for vi både opplever og godtar større skjevheter i rikdom enn tidligere.
Redaktør, milliardær og Kapital-eier Trygve Hegnar mener veksten i antall superrike er klart positivt. Ifølge magasinet Kapitals årlige liste over Norges 400 rikeste bor det nå 180 milliardærer i Norge - det høyeste tallet noensinne.
- Det er ikke som om dette er en gjeng Onkel Skruer som driver og bader seg i pengebingen. All velstand skal ikke ligge i oljefondet. Dette er gründere som satser på nye ting og bidrar positivt til norsk næringsliv. Det er ikke mitt inntrykk at folk flest er imot det, sier han.
Sverige i bunn
Og mens landet der den amerikanske drømmen burde stå sterkest - USA - ikke en gang figurerer på listen over topp 15 land med størst tetthet av ultrarike, havner våre skandinaviske naboer Sverige og Danmark på en på bunnen av listen. - Tidligere hadde vi i Norge få rike, mens Sverige hadde adel med større formuer enn vi hadde her i Norge. Det ser nå ut til å ha snudd. Vi har nå fått flere investorer her til lands, sier Reve.
De ultrarike husholdningene verden over var i 2011 i besittelse av 7100 milliarder dollar (42 600 milliarder kroner), det vil si 5,8 prosent av verdens private disponible midler, viser rapporten. Prognoser viser at denne andelen vil vokse til 6,8 prosent ved slutten av 2016, skriver konsulentselskapet.
