Vi vil få et skjema hvor vi skal fylle ut opplysninger om størrelse, byggeår og boligtype. Opplysningene skal brukes til å fastsette ny ligningsverdi på boligen etter en modell som er basert på Statistisk sentralbyrås boligprisstatistikk.
Markedsverdien fastsettes etter kvadratmeterpris i boligprisstatistikken, geografisk beliggenhet og alder.
Hensikten er at ligningsverdien på boliger skal utgjøre 25 prosent av markedsverdien. Verdien av sekundærbolig (utleiebolig eller pendlerbolig) skal settes til 40 prosent av markedsverdi. For hytter økes ligningsverdien i år med 10 prosent.
I det nye systemet vil verdiene bli justert hvert år i takt med boligprisutviklingen.
Økt bunnfradrag
Samtidig ble det vedtatt å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 470.000 til 700.000 kroner. For ektepar blir bunnfradraget 1,4 millioner kroner. Dermed vil et stort antall skatteytere ikke få økt formuesskatt av boligen, mens folk med dyre boliger i sentrale strøk må betale mer.
Både Skattebetalerforeningen og Huseiernes Landsforening kom med kraftig kritikk av det nye systemet og frykter at det på sikt vil bli brukt til å øke skattenivået på boliger kraftig.
Taket for ligningsverdi på 30 prosent av markedsverdi opprettholdes som en sikkerhetsventil. Folk som mener verdien er satt for høyt, kan klage og få den nedsatt.
Arealet folk skal oppgi er nettoarealet P-rom (primærrom) som er innvendig mål uten boder. Myndighetene godtar også det gamle boligarealet (Boa). Folk som ikke kjenner arealet i boligen sin må ta målebåndet fatt.
