Oljefondet slo børsene

- Utviklingen i 2009 må i likhet med 2008 i stor grad sees i lys av finanskrisen. Fondets langsiktige forvaltningsstrategi gjør at vi har kommet gjennom denne perioden på en god måte, sier fondets toppsjef Yngve Slyngstad på pressekonferansen fredag formiddag.

Pressekonferansen er i forbindelse med at Norges Bank legger frem årsrapporten for 2009 for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

Fondet fikk en avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner.

Dette er 4,1 prosentpoeng bedre enn aksjemarkedet Oljefondet sammenligner seg med.

- Verdiene har kommet raskere tilbake enn vi kunne forventet. Normaliseringen av deler av rentemarkedene som sluttet å fungere under finanskrisen, har bidratt mye til den sterke meravkastningen, sier Slyngstad.

- Utviklingen i 2009 kan ikke forstås uten å se nøye på 2008. Vi har vært i markedene hele tiden, og nå har verdiene kommet tilbake igjen, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel pluss gevinsten Slyngstad og hans kvinner og menn har klart å samle, utgjorde ved årsskiftet omtrent 2640 milliarder kroner, eller 543.411 kroner pr. nordmann.

- Fondet er nesten tilbake igjen til utgangspunktet før denne krisen slo inn. Men det betyr samtidig at disse årene ikke har vært noen store år for fondet. Over tid, hadde fondet lenge en avkastning på rundt 4 prosent. Men den akumulerte avkastningen falt til 1 prosent ved utgangen av 2008. Nå er den tilbake igjen på 2,7. Regjeringen legger til grunn at man på lang sikt oppnår en avkastning på 4 prosent, sier Gjedrem, og presiserer at han støtter denne vurderingen.

Les også: Oljefondet satser eksotisk

Saken fortsetter under bildet

Yngve Slyngstad og Svein Gjedrem presenterer årsrapporten for Statens Pensjonsfond utland (Oljefondet) fredag formiddag. FOTO: SCANPIX

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

Kjøpte aksjer på billigsalg

I fjor rapporterte Slyngstad og Gjedrem om tap på 633 milliarder kroner for fondet i løpet av 2008.

Det meste av det skyldtes en av verdenshistoriens verste økonomiske kriser, men Oljefondets forvaltere tapte over 70 milliarder kroner ekstra på å forsøke å være bedre enn markedet.

Gjedrem holdt likevel frem troen på fortsatt aktiv forvaltning av fondet:

- Våre erfaringer med aktiv forvaltning på aksjesiden er gode. På rentesiden har vi hatt skuffende resultater, og der legger vi om forvaltningen, sa han til Aftenposten.

Det gjorde også daværende finansminister Kristin Halvorsen:

– Det er akkurat sånne ting som å forandre på forvaltningen vi ikke må gjøre i turbulente tider som dette. Da er det viktig å holde seg til den strategien man har valgt, sa hun.

Nå poengterer Slyngstad at finanskrisen også brakte med seg noe positivt for fondet. I 2007 ble det bestemt at fondet skulle ha 60 prosent av pengene i aksjer, mot 40 prosent tidligere. Dette ble gjennomført i løpet av finanskrisen. Dermed kjøpte Slyngstad de ekstra aksjene på billigsalg.

Eier en prosent av verdens aksjemarkeder

- Vi kan si at når det gjelder den aktive forvaltningen har vi kommet gjennom denne krisen i forhold til målene som er satt. Men vi fikk større utslag av den aktive forvaltningen under krisen. Det har ført til at vi har lagt nye rammer for den aktive forvaltningen, sier Gjedrem på dagens fremleggelse.

Fondet eier nå 1 prosent av verdens aksjemarkeder, mens det for ett år siden lå på 0,8 prosent. Fondet eier 1,8 prosent av det europeiske aksjemarkedet. 62,4 prosent av fondets penger var plassert i aksjer.

- 50 prosent av aksjeporteføljen og 60 prosent av renteporteføljen skal være i Europa, opplyser Slyngstad.

Han påpeker at alle avkastningstall er målt i utenlandsk valuta, ettersom oljen selges i dollar og verdiene er plassert i utenlandske pengeenheter.

Tilførselen av friske oljepenger var i 2009 på 169 milliarder kroner, mer enn halvert fra 384 milliarder i 2008.

Siden oppstarten i 1998 har fondet hatt en årlig avkastning på 4,66 prosent. Dette er 0,25 prosentpoeng bedre enn resten av verdens børser.

Fratrukket generell prisstigning og forvaltningskostnader, har fondet hatt en avkastning på 2,7 prosent hvert eneste år siden oppstarten.

Koster 3,2 milliarder

Forvaltningen koster. Totalt har Oljefondet i 2009 betalt 3.227.979.000 kroner til internt ansatte, eksterne forvaltere og i andre kostnader.

Dette er en økning på hele 50 prosent fra 2008.

- De eksterne forvalterne står for den største delen av kostnadene våre. Det er jo sånn at vi driver dette fondet svært rimelig, sammenlignet med lignende fond, sier Slyngstad.

Han presiserer at han mener fondets kostnader ut fra størrelsen å måle, er «svært lave».

Fondet har vært tilstede på mer enn 10.000 generalforsamlinger verden over.

Fondets representanter rundt omkring i verden, har for første gang begynt å komme med egne forslag på generalforsamlingene, i stedet for bare å stemme på andre aksjonærers forslag.