Oljemygger tror ikke på rettighetsbrudd

De store oljeselskapene er langt mer bevisst på etiske og moralske utfordringer i verdens fattigste og mest korrupte land, enn de små aktørene i bransjen. Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Amnesty International.

Mens 9 av 10 store selskaper har utarbeidet en policy for hvordan de skal unngå å krenke menneskerettigheter, har bare 45 prosent av de små selskapene gjort det samme.

Og mens 4 av 10 store selskaper gjennomfører analyser som kartlegger risikoen for å bryte menneskerettighetene, gjør bare 2 av 10 små selskaper det samme.

- Dette er farlig urealistisk. Med slike holdninger blir operasjonene risikable for menneskene og miljøene som berøres av disse selskapenes virksomhet, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Les også

Pengene renner ut
av den tredje verden

U-land taper mer enn ett norsk oljefond i året på hemmelige, ulovlige pengestrømmer til Vesten.

- Selskapene taper på det

Hun mener også selskapene selv har mye å tape på å krenke menneskerettigheter i landene de opererer i.

- Ethvert selskap som er medskyldig i at menneskerettighetsbrudd skjer vil kritiseres sterkt av Amnesty, media og andre. Det er dårlig for selskapers renomé. Har de en god policy på plass, blir de attraktive fordi de ansees som ansvarlige og seriøse. Det gir bedre muligheter for langsiktige investeringer og avkastninger, sier Ekeløve-Slydal.

- Hvilke menneskerettigheter er det vanligst at oljesektoren bryter?

- Ødeleggelse av menneskers levegrunnlag gjennom miljøødeleggelser. Et typisk eksempel er Niger-deltaet i Nigeria. I tillegg er det utbredt bruk av sikkerhetspersonale som utøver vold og slår ned fredlige protester. Og i mange land er det ikke mulig å drive næringsvirksomhet uten korrupsjon og bestikkelser.

- Tror du på selskaper som hevder de holder sin sti helt ren?

- Vi vet at norske selskaper møter en rekke utfordringer i form av korrupsjon og bestikkelser. Ansatte i selskapet vet om det, men det kommer aldri ut i offentligheten, sier Ekeløve-Slydal.

Hun synes det er særlig bemerkelsesverdig at ingen av de statseide selskapene tror det er noen stor risiko for at de bryter meneskerettighetene.

Halvparten av de statseide selskapene sier i undersøkelsen at de ser ingen utfordringer med menneskerettigheter; hverken i leverandørkjeden eller blant de ansatte.

- Dette er svært overraskende, i negativ forstand.

Les også

- Folket i Midtøsten
har all grunn til å
kalle oss hyklere

Økonominestor refser norsk handel med diktaturer.

Vil ha krav om retningslinjer

Russland, Iran, Irak, Kina og Saudi-Arabia er land hvor norske oljeaktører er engasjert. Alle landene kommer høyt opp på internasjonale oversikter over land med grove menneskerettighetsbrudd.

- Mønsteret vi ser er at store oljeselskaper alltid nekter blankt for at det som har skjedd er deres skyld. Dersom saken får mye oppmerksomhet, inngår de likevel økonomisk forlik for å unngå en domfellelse. Å ha en tydelig risikovurdering og handlingsplan på forhånd, vil spare selskapene for mye.

Når likevel så få små selskaper har nettopp det, mener Amnesty at de bør pålegges det.

De krever at det blir pliktig for alle norske selskaper med en risikoanalyse, en beredskap på plass, et overvåkingssystem og rapportering av hvordan de jobber med menneskerettigheter.