- Vi har jo tenkt på deltidsjobb, men det har aldri vært det helt store temaet, sier Karen Jordal (21) og Øyvind Byhring (21). Samboerparet er heltidsstudenter på andre året og klarer seg fint uten jobb. Begge går på NTNU hvor Karen studerer biologi, mens Øyvind går på informatikk.

- Hvorfor jobber dere ikke?

- Fordi det er slitsomt, hehe. Nei da, vi har et ganske beskjedent forbruk, sier de to. Også har vi ofte sommerjobb, lønnen derfra fordeler vi utover skoleåret.

Ikke fattige

Den som tror at norske studenter lever på vann og brød mens de sitter i kummerlige hybler og teller vekslepenger, må altså tro om igjen.

Ifølge en ny undersøkelse foretatt av forbrukerøkonom Magne Gundersen for Sparebank1 har studentene det bedre enn noen gang.

Over 80 prosent omtaler økonomien sin som middels eller bedre, og de aller fleste studenter forventer både en relevant og godt betalt jobb etter endte studier.

Optimistiske menn

Interessant nok viser det seg at menn forventer langt høyere lønn enn sine kvinnelige medstudenter. Ifølge leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Anne Karine Nymoen kan man ikke se bort fra at det kan skyldes en overvekt av menn på profesjonsstudiene.

Men dette kan likevel ikke forklare at mer enn seks ganger så mange menn som kvinner forventer over 600.000 i begynnerlønn.

Urealistiske

Også når det gjelder muligheten for relevant jobb er menn mer optimistiske enn kvinner. Magne Gundersen mener at mange er urealistiske.

- Mange av superoptimistene kommer til å bli skikkelig skuffet når de får sin første lønnsslipp, sier han.

Ikke bekymret

Hjemme hos Karen og Øyvind er det heller ingenting å si på fremtidsoptimismen. På spørsmål om de er optimistiske i forhold til egen jobbfremtid, kommer det et kontant ja fra Øyvind. Karen er litt mer avventende og sier hun er litt usikker på hvilken yrkesvei hun skal velge.

- Men det er jo alltid bruk for realfaglærere, så jeg er ikke bekymret for fremtiden, sier hun.

- Hvem av dere er mest optimistisk med tanke på lønn og jobb etter studiene?

- Det er kanskje Øyvind, sier Karen.

- Egentlig er nok ingen av oss bekymret, konkluderer de.

Heltidsstudenter

Det viser seg at 80 prosent av studentene tar fullt studielån, mens rundt 70 prosent regner med å sitte igjen med minst 200.000 i studielån ved studieslutt. Bare halvparten oppgir at de jobber ved siden av studiene.

- Vi har et mål om at alle skal kunne studere på heltid. Så lenge jobbingen ikke går ut over studiene er jo det fint, men vi har ikke noe ønske om at flest mulig skal jobbe, sier Nymoen.

Flest leier

Blant studenter er fortsatt det store flertallet leietagere. Av dem som eier (16,5 prosent) oppgir under 20 prosent foreldre som finansieringskilde til boligkjøp, mens nesten 80 prosent oppgir boliglån i banken.

- Vi er opptatt av å styrke leiemarkedet og at det skal bygges flere studentboliger. De fleste har jo ikke råd til egen bolig under studier, så det er ikke noe poeng for oss å anbefale boligkjøp, sier NSO-lederen.

Gundersen fremhever at studenter bør ha øynene oppe.

- Jeg råder studenter til å være på boligjakt hele året. Bolig er den største utgiften for mange, og en rimeligere bolig vil kunne gi merkbare utslag i økonomien.

Velger bort

Tannlege er den utgiften flest studenter prioriterer bort.

- Ikke overraskende, ifølge Nymoen.

- Tannlege er jo en stor utgift. Det farlige er at man kan få en smell om man venter for lenge. Flere lokale samskipnader fokuserer nå på dette, og mange har refusjonsordninger selv om det ikke er så godt kjent.

Karen og Øyvind forteller at de ikke trenger å velge bort ting, heller ikke tannlege.

- Så dere lever ikke på vann og nudler?

- Nei da, vi koser oss, vi. Vi er ikke så veldig festefolk og går heller ut og spiser. Vi er glad i god mat, så det bruker vi penger på, smiler studentparet.