Overskudd i verdensklasse

Få land i verden selger så mye til utlandet og kjøper så lite tilbake som Norge. Her hevder vi oss helt i verdenstoppen.

I fjor var det bare fem land i verden som hadde større handelsoverskudd for varer enn Norge. Og det er ikke regnet i prosent av størrelsen på økonomien. Det er målt i penger, regnet om til kroner.

Norge hevder seg til og med i konkurransen med Kina. Verdens mest folkerike land hadde i fjor et handelsoverskudd for varer på 1232 milliarder kroner. Norge på sjetteplass hadde et overskudd på 325 milliarder kroner. Det viser en oversikt i det britiske ukemagasinet The Economist. Tallene er omregnet fra dollar til kroner med gjennomsnittlig dollarkurs for 2009.

I Norge bor det 4,8 millioner mennesker. Det gir Norge 116. plass på listen over folketall i verdens land. I Kina bor 1,3 milliarder.

Oljen

Det er som vanlig oljen og gassen som gjør lille Norge til et stort land i statistikken. Nesten 60 prosent av Norges vareeksport i fjor var olje og gass.

– Det store overskuddet i handelen er uttrykk for at Norge utvinner olje og gass, og sparer inntektene til senere bruk. Hvis Norge de siste årene hadde hatt balanse i utenrikshandelen, ville det vært uttrykk for at vi i løpet av kort tid brukte opp verdien av oljen og gassen. Det ville vært urovekkende, sier adm. direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå.

Olje og gass betyr også mye for Russland og Saudi-Arabia, som begge ligger foran Norge når det gjelder handelsoverskudd målt i felles valuta.

Noe annet

Oljen og gassen skiller seg fra resten av Norges vareeksport. Det er knappe, gitte ressurser. De kommer ikke til å vare. Nedturen har allerede begynt. Norsk utvinning av råolje, regnet volum, falt med drøyt 35 prosent fra 2000 til i fjor. Men gassutvinningen i volum har mer enn doblet seg de samme årene.

– Olje- og gassressursene varer ikke evig. Men motstykket er at vi bygger opp Oljefondet, som i prinsippet skal vare til evig tid. Over tid kan avkastningen av fondet brukes til å betale for et underskudd i handelen med utlandet, sier Olsen.

Gjennom skatter, avgifter og utbytte henter Finansdepartementet inn en stor del av oljens og gassens verdi.

Pengene blir spart på våre vegne ved at de tilføres Oljefondet. Fondet plasserer i sin tur handelsoverskuddet i aksjer og verdipapirer verden rundt. De gir varig avkastning. Dagens handelsoverskudd skal dermed finansiere fremtidens handelsunderskudd.

Bra med overskudd?

Olsen mener det er nødvendig å se bak tallene for å vurdere om et overskudd eller underskudd i handelen er bra.

– Et overskudd kan bety at et land har en næringsstruktur som gir for mye eksport på bekostning av forbruk for en fattig befolkning. Kinas store overskudd kan være et eksempel på dette, sier han.

Et underskudd trenger ikke uten videre bety problemer.

– I begynnelsen av oljealderen hadde Norge underskudd i handelen på grunn av stor import for å bygge opp oljeutvinningen. Men det var liten grunn til å være bekymret for dette fordi underskuddet gikk til investeringer som ville gi store overskudd senere, sier han.

Den harde virkelighet for land som USA og Storbritannia er imidlertid at underskuddene skyldes at landene bruker mer enn de skaper.

– Derfor kan de være på vei mot en gjeldsfelle der en stor del av fremtidige inntekter går med til å betale renter på gjeld, sier Olsen.

Differansen

Handelsoverskuddet pr. definisjon er differansen mellom eksport og import. En relativt stor differanse kan dermed skyldes relativt små bruttotall.

Ser en på tallene for importen og eksporten hver for seg, havner Norge langt ned på listen som det lille landet det er. Men regnet som differanse er Norge i verdenstoppen.